Valloner, folkegruppe som særlig bor sør og sørøst i Belgia og tilstøtende områder i Frankrike. Deres språk er en fransk dialekt oppblandet med germanismer. De franske dialektene i Sør-Belgia kalles vallonsk. De egentlig vallonske målfører tales i provinsene Liège, Namur og belgisk Luxembourg, mens språket i Hainaut står pikardisk nær og språket i Semoy-dalen slutter seg til målførene i Lorraine. Av Belgias drøye 10 mill. innb. er ca. 39 % fransktalende, og av disse bruker de fleste, bortsett fra Stor-Brussels over 1 mill. innb., i stor utstrekning vallonsk dialekt.

En del gammelfranske litterære verker, bl.a. Aucassin et Nicolette, røper ved visse dialekttrekk i språket at de må være oppstått på vallonsk område. Den egentlige dialektlitteratur begynner på 1600-tallet. Fra 1700-tallet er fire komiske operaer (Le Théâtre Liégeois) særlig kjent. På 1800- og 1900-tallet omfatter litteraturen både lyrikk, romaner og skuespill, og stykker på dialekt oppføres stadig, særlig i Liège. I 1856 ble Société Liégeoise de Littérature Wallonne dannet, og fungerer som provinsakademi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.