Valloner, folkegruppe som særlig bor sør og sørøst i Belgia og tilstøtende områder i Frankrike. Deres språk er en fransk dialekt oppblandet med germanismer. De franske dialektene i Sør-Belgia kalles vallonsk. De egentlig vallonske målfører tales i provinsene Liège, Namur og belgisk Luxembourg, mens språket i Hainaut står pikardisk nær og språket i Semoy-dalen slutter seg til målførene i Lorraine. Av Belgias drøye 10 mill. innb. er ca. 39 % fransktalende, og av disse bruker de fleste, bortsett fra Stor-Brussels over 1 mill. innb., i stor utstrekning vallonsk dialekt.

En del gammelfranske litterære verker, bl.a. Aucassin et Nicolette, røper ved visse dialekttrekk i språket at de må være oppstått på vallonsk område. Den egentlige dialektlitteratur begynner på 1600-tallet. Fra 1700-tallet er fire komiske operaer (Le Théâtre Liégeois) særlig kjent. På 1800- og 1900-tallet omfatter litteraturen både lyrikk, romaner og skuespill, og stykker på dialekt oppføres stadig, særlig i Liège. I 1856 ble Société Liégeoise de Littérature Wallonne dannet, og fungerer som provinsakademi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.