Strafferettslig særreaksjon er en samlebetegnelse på tre reaksjoner som kan idømmes en lovbryter som ikke kan ilegges vanlig straff på grunn av sin mentale tilstand på gjerningstidspunktet. Strafferettslige særreaksjoner kan være tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Betegnelsen strafferettslig særreaksjon brukes også om reaksjonen forvaring i anstalt, selv om forvaring anses som straff.

En lovbryter som var psykotisk på gjerningstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig, kan ikke straffes. I stedet vil en domstol på nærmere vilkår kunne beslutte at han eller hun skal overføres til tvungent psykisk helsevern. På samme måte kan en lovbryter som har sterk utviklingshemming kunne overføres til tvungen omsorg. Tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg kan bare opprettholdes så lenge lovens vilkår om gjentakelsesfare er oppfylt.

Forvaring i anstalt kan også brukes overfor personer som også idømmes vanlig straff. Man kan dømmes til forvaring dersom den tidsbestemte straffen blir sett som utilstrekkelig til å verne samfunnet.

Bruken av strafferettslig særreaksjon er regulert i straffeloven §§ 39–39 h. Tvunget psykisk helsevern er regulert i psykisk helsevernloven. Se også, frihetsstraff og De absolutte strafferettsteorier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.