trafikkskilt

Personbil suser forbi skilt som angir fartsgrense 70 km/t langs E6. Fartsgrenseskiltet er et forbudsskilt (det er ikke lov til å kjøre fortere enn 70 km/t). Skiltet under er et forkjørsskilt.
Fartsgrense 70
Hovedskiltet forteller at det er forbudt for alle kjøretøy som drives av motor, men underskiltet viser at det er unntak for anleggstrafikk til byggeplassen.
Av /Scanpix.

Trafikkskilt gruppe 590 brukes til formidling av budskap knyttet til trafikksikkerhet. Bildet viser et skilt i Vegvesenets bilbeltekampanje, fra E134 utenfor Drammen i 2005.

Artikkelstart

Trafikkskilt er en del av vei- og trafikksystemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene. Trafikkskilting må være i samsvar med internasjonale avtaler, nasjonalt regelverk, trafikktekniske grunnregler og god praksis. Trafikkskilt, veioppmerking og trafikklys er en forutsetning for sikker og effektiv avvikling av veitrafikken.

I Norge er regelverket om trafikkskilting gitt i vegtrafikkloven og skiltforskriften fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. oktober 2005. Etter vegtrafikkloven skal enhver trafikant være oppmerksom på offentlig trafikkskilt og rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Skiltforskriften definerer hva som er offentlige trafikkskilt, og fastsetter hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om offentlige trafikkskilt. Offentlig trafikkskilt må ikke brukes på eller ved vei uten tillatelse av vedkommende myndighet.

Skiltgrupper

I skiltforskriften skilles det mellom følgende ulike skiltgrupper:

Bruk av variable trafikkskilt

Variable trafikkskilt kan vise forhåndsbestemte eller fritt programmerbare budskap. I motsetning til faste skilt, er variable trafikkskilt dynamiske og tilpasset gjeldende trafikksituasjon. Variable trafikkskilt benyttes i forbindelse med flere ulike tiltak vedrørende intelligente transportsystemer (ITS).

Internasjonale avtaler

Internasjonale avtaler har som formål å lette den internasjonale veitrafikken og fremme trafikksikkerheten ved mest mulig ensartede trafikkskilt. Norge har ratifisert Konvensjon om veitrafikkskilt og signaler med undertegningsdato 8. november 1968.

Historie

Historien til veiskilt starter med historien til de første veiene. I Romerriket ble det konstruert veier, og satt opp veiskilt som viste avstand eller retning. På veier over hele Romerriket ble det reist steinsøyler som viste distansen til Roma.

Den økende motorvogntrafikken over landegrenser på starten av 1900-tallet skapte et behov for internasjonal regulering. Opprinnelsen til internasjonal lovgivning om veitrafikk kan spores tilbake den første internasjonale konvensjonen om motortrafikk som ble signert i Paris 11. oktober 1909. Konvensjonen inneholdt bestemmelser om trafikkskilt og signaler. Norge ble ikke part i denne konvensjonen.

Veiloven av 1912 åpnet de norske hovedveier for bilene. Loven hadde bestemmelser om at det på visse veier kunne settes opp veivisningsskilt og kilometermerke, men ingen regler om egentlige trafikkskilt. Fram mot andre verdenskrig ble det en økende regulering av veitrafikken med trafikkskilt. I Norge har vi hatt seks generasjoner med egne forskrifter som omhandler trafikkskilt – fra 1938, 1941, 1947, 1958, 1967, 1980 – før den gjeldende forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) fra 2005.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Helde, Roger (2019): Juss i veitrafikk og trafikkopplæring. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245023084, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg