test (psykologi)

Til en test stilles ulike metodiske og statistiske krav når det gjelder standardisering, reliabilitet og validitet. Mange tester er normerte, hvilket innebærer at testresultater er innhentet fra et større utvalg personer lik den gruppe testen skal brukes på. Normering tillater at testresultatet en gitt person oppnår kan sammenlignes med andre.

Sammenligning av testskårer mellom grupper, eksempelvis mellom kvinner og menn, mellom ulike aldersgrupper, mellom ulike nasjoner og liknende, krever at testen måler ulike grupper på lik måte. Her har testpsykologien gjort store fremskritt de siste tiårene, der faktoranalyse, spesielt konfirmerende faktoranalyse, har vært viktig.

I dag finnes flere tusen forskjellige tester av svært forskjellig art. Grovt kan de grupperes slik:

1) Intelligens, evne- og anleggstester, hvor man søker å få et mål for potensielle eller fremtidige prestasjoner eller muligheter for læring. Mest utbredt er intelligenstester. Av spesielle anleggstester kan nevnes tester for matematiske, tekniske eller musikalske anlegg. Flere anleggstester settes ofte sammen til et såkalt testbatteri.

2) Personlighetstester, som finnes i mange varianter. Noen av disse innebærer at personen selv vurderer hvor godt ulike personlighetsbeskrivelser passer (personlighetsinventorier). Andre tester måler personligheten indirekte ved at personen tilkjennegir personlighetstrekk gjennom svar på et uklart eller mangetydig stimulusmateriale (projektive tester).

3) Tester for individuelle forskjeller på ulike psykologiske dimensjoner, så som angst, depresjon, lykke, impulsivitet, prokrastinering, med mer. Det finnes et utall av slike tester og undersøkelser av relasjonene mellom dem.

4) Interessetester, som kartlegger personens interesser i relasjon til for eksempel utdanning og yrkesvalg.

5) Tester av perseptuell og motorisk svikt, ofte brukt i spesialpedagogisk sammenheng for å kartlegge forhold som kan være av betydning for både spesifikke og mer generelt betingede lærevansker.

6) Hjerneskadetester, utviklet for å avdekke organisk betingede svikttendenser eller tilstander.

7) Kunnskapsprøver. Her måles aktuell prestasjon, for eksempel i et skolefag.

Tester er sammensatt av testledd , som er enkeltspørsmål eller enkeltpåstander respondenten skal ta stilling til. En bestemt test kan inneholde fra ganske få (eksempelvis 5) til mange (50-60) slike testledd.

Testen fokuserer vanligvis på et bestemt tema, eksempelvis livskvalitet. Testleddene er da utformet slik at de sier noe om dette temaet, for eksempel i form av påstander som «Jeg er tilfreds med livet mitt». Den som besvarer testen blir her bedt om å angi hvor godt dette og lignende utsagn passer, fra 1 («stemmer dårlig») til 7 («stemmer perfekt»). Basert på svar på flere testledd kan man så beregne en samleskåre som uttrykker personens testskåre.

Tester er normalt godt utprøvet før de brukes i forskning og anvendte sammenhenger (se Krav til tester over).

• faktoranalyse
• intelligens
• forskningsmetoder i psykologien