Test, metode i psykologien som måler ulike dimensjoner ved personen, egenskaper,  ferdigheter og annet som skiller mennesker fra hverandre. Tester fokuserer på individuelle forskjeller i svar, prestasjoner og reaksjoner. Testsituasjonen er standardisert, hvilket betyr at alle som tar testen gjør dette under samme testbetingelser, for eksempel samme instruks. Spørsmål og oppgaver som inngår i testen besvares og oppsummeres slik at man kan beregne en testskåre. Slike testskårer kan være kriteriebaserte (hvor høyt skårer personen i forhold maksimal skåre?) eller normbasert (hvordan skårer personen i forhold til andre som tar samme test?).

Moderne testmetoder ble utviklet i slutten av 1800-tallet, og pionerer var Francis Galton og James McKeen Cattell. Stor betydning fikk Alfred Binet med sine intelligenstester. Psykologiske tester har hatt og har meget stor betydning både i psykologisk forskning og i praktisk-psykologisk arbeid.

Til en test stilles ulike metodiske og statistiske krav når det gjelder standardisering, reliabilitet og validitet. Mange tester er normerte, hvilket innebærer at testresultater er innhentet fra et større utvalg personer lik den gruppe testen skal brukes på. Normering tillater at  testresultatet en gitt person oppnår kan sammenlignes med andre.

Sammenligning av testskårer mellom grupper, eksempelvis mellom kvinner og menn, mellom ulike aldersgrupper, mellom ulike nasjoner og liknende, krever at testen er måler ulike grupper på lik måte. Her har testpsykologien gjort store fremskritt de siste tiårene (se faktoranalyse).

I dag finnes flere tusen forskjellige tester av svært forskjellig art, som grovt kan grupperes slik:

1) Intelligens, evne- og anleggstester, hvor man søker å få et mål for potensielle eller fremtidige prestasjoner eller muligheter for læring. Mest utbredt er intelligenstester. Av spesielle anleggstester kan nevnes tester for matematiske, tekniske eller musikalske anlegg. Flere anleggstester settes ofte sammen til et såkalt testbatteri.

2) Personlighetstester, som finnes i mange varianter. Noen av disse innebærer at personen selv vurderer hvor godt ulike personlighetsbeskrivelser passer (personlighetsinventorier). Andre tester måler personligheten indirekte ved at personen tilkjennegir personlighetstrekk gjennom svar på et uklart eller mangetydig stimulusmateriale (projektive tester).

3) Tester for individuelle forskjeller på ulike psykologiske dimensjoner, så som angst, depresjon, lykke, impulsivitet, prokrastinering, mm. Det finnes et utall av slike tester og undersøkelser av relasjonene mellom dem.

4) Interessetester, som kartlegger personens interesser i relasjon til f.eks. utdanning og yrkesvalg.

5) Tester av perseptuell og motorisk svikt, ofte brukt i spesialpedagogisk sammenheng for å kartlegge forhold som kan være av betydning for både spesifikke og mer generelt betingede lærevansker.

6) Hjerneskadetester, utviklet for å avdekke organisk betingede svikttendenser eller tilstander.

7) Kunnskapsprøver. Her måles aktuell prestasjon, f.eks. i et skolefag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.