Faktoranalyse er en statistisk analysemetode som søker å finne frem til faktorer (underliggende dimensjoner) som kan forklare resultater fra tester, ferdighetsprøver, spørreskjemaer eller andre datasett. Metoden ble opprinnelig utviklet innen psykologien.

Faktoranalyse er særlig blitt benyttet i intelligensforskningen. Pionerene er briten Charles Spearman og amerikaneren Louis L. Thurstone, som utviklet faktoranalysen for å finne frem til intelligensens struktur og sammensetning.

Faktoranalyse har også vært anvendt på andre områder innen psykologien, for eksempel i forsøk på å finne frem til et sett mer grunnleggende personlighetstrekk som kan forklare et individs reaksjoner på forskjellige personlighetstester. Fremtredende representanter for denne anvendelsen er Hans J. Eysenck og Raymond B. Cattell.

I dag er faktoranalyse mye brukt, spesielt i analysen av tester. En test består av flere testledd (spørsmål eller påstander personen skal ta stilling til), og faktoranalysen gjør det mulig å vurdere om de svar folk gir på de ulike testleddene i testen best kan forklares ut fra en, to eller flere underliggende faktorer.

Eksempelvis kunne faktoranalyse av data fra en test utviklet for å måle sosiale ferdigheter vise at testen består av to faktorer, sosial kompetanse og problematferd. Faktoranalysen vil videre vise i hvilken grad hvert av de enkelte testleddene henger sammen med disse to faktorene (dette omtales som faktorladninger).

Faktoranalyse ses i to varianter, eksplorerende og konfirmerende:

  • Eksplorerende faktoranalyse gjennomføres med data som utgangspunkt, ofte uten en bestemt teori, og kan ses som en metode man kan bruke for å forenkle data. Eksempelvis kunne en forsker undersøke svar på ulike påstander knyttet til trafikkatferd, og finne at svarene grupper seg i faktorene fart, årvåkenhet i trafikken, og teknisk fokus.
  • Konfirmerende faktoranalyse gjennomføres med teori eller bestemte forventninger som utgangspunkt, og undersøker om en bestemt struktur i data foreligger. Den svenske statistikeren K. G. Jöreskog har gitt viktige bidrag til denne metoden. I eksemplet over kunne man med denne metoden teste direkte om det er slik at svar på påstander om trafikkatferd grupperer seg i tre faktorer.

Faktoranalyse har også blitt benyttet i annen samfunnsvitenskapelig forskning, samt ikke minst innen naturvitenskapelig forskning, blant annet miljøfag og medisin.

De faktorene som antas i faktoranalyse, omtales som latente variabler eller konstrukter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.