Diokletians termer

Diokletians termer etter en rekonstruksjonstegning av E. Paulin fra 1885. Sentralhallen i midten av bildet ble i 1560-årene ombygd av Michelangelo til kirken Santa Maria degli Angeli.

Diokletians termer av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Thermae Diocletianae, det største og best bevarte av Romas badeanlegg. Ble ifølge en innskrift påbegynt av keiserne Diokletian og Maximianus, formodentlig ca. 300 e.Kr. I sitt anlegg minner det sterkt om Caracallas termer.

Faktaboks

Uttale
diokletiˈans termer

Det egentlige badeanlegget bestod av en 280 m lang og 160 m bred bygning, som lå omgitt av hageanlegg innenfor en ytre mur, som dannet en firkant 356 × 316 m. Hovedbygningen inneholdt møtesaler o.l., avkledningsrom, de forskjellige avdelinger for kalde og varme bad (termer) og øvelsesplasser (palaestrae). Byggematerialet er tegl og sementmasse, opprinnelig med yttermurene dekket av stukk, som imiterte hvite marmorplater. Vann fikk Diokletians termer gjennom akvedukten Aqua Marcia fra kilder i Aniodalen ved Roma.

Ypperlig bevart er hovedbygningens sentralhall med mektige hvelv, som skyldes at Michelangelo ominnredet denne delen av termeanlegget i 1560-årene til kirken Santa Maria degli Angeli. Tilstøtende deler av hovedbygningen ble samtidig ominnredet til klosterrom; de huser nå Termemuseet, anlagt 1886, som består av kunstverker funnet i og ved Roma. Av den ytre muren, som var bevart helt til moderne tid, dannet den sørvestre langsiden en stor exedra (halvsirkelformet nisje), som formodentlig tjente teaterformål; dens kurvede linje er bevart i den nåværende Piazza dell'Esedra. Videre står ennå murens søndre og vestre hjørnetårn, særlig det siste velbevart som den lille rundkirken San Bernardo fra 1598.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg