Takløk, flerårig art i bergknappfamilien. Tykkbladet med tette, runde bladrosetter som danner puter. Rosettbladene er flate med broddspiss. Stenglene 20–40 cm høye med spredtstilte, hårete og kjertelhårede blad, og en rikt grenet blomsterstand. Blomstene er lyserøde med stjerneformet utbredd krone. Helt fra oldtiden har takløk vært plantet på hustak, som vern mot lyn og brann. Til Norge kom skikken og planten i middelalderen, men ble etterhvert erstattet av rosenrot, en annen tykkbladet plante. I Norge brukes takløk som prydplante og på kirkegårder, men den finnes dessuten viltvoksende på berg og steingarder fra Mandal opp til Modum, ofte nær hustufter og gamle smier. I over 2000 år har takløksaft vært brukt som middel mot brannsår. I middelalderen ble takløksaft brukt ved jernbyrd som et hemmelig legemiddel (arkanum); ifølge tysk tradisjon inneholdt dette også rød arsenikk, gummi og alun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.