Forent teori, begrep som brukes spesielt i elementærpartikkelfysikk om (eventuelt hypotetiske) teorier som omfatter tidligere kjente og etablerte teorier. Det mest kjente eksempel er elektromagnetisme. Opprinnelig ble elektrisitet og magnetisme sett på som to forskjellige fenomener. Men etter hvert ble det klart at det er en sammenheng, for eksempel vil det være et magnetfelt rundt en strømførende leder. I dag beskrives elektromagnetisme av et felles sett av ligninger, Maxwells ligninger.

I 1960-årene ble det konstruert en felles teori for svak vekselvirkning (ansvarlig for betastråling) og elektromagnetisk vekselvirkning, såkalt elektrosvak vekselvirkning. Typiske elektromagnetiske og svake fenomener ser svært forskjellige ut. Men elektromagnetisk og svak teori vil tydelig fremstå som en felles teori ved store energier, som når elektroner og positroner kolliderer ved CERN, det intereuropeiske anlegget for partikkel- og kjernefysikk, i Genève.

I 1970-årene ble det konstruert felles teorier for sterk- (kvantekromodynamikk) og elektrosvak vekselvirkning, Grand Unified Theories, GUT. En konsekvens av slike teorier vil være at protonet er ustabilt og har en levetid på omkring 1028–1032 år. Foreløpig er det ingen holdepunkter for at såkalte GUT's er realisert i naturen. For å konstruere en fullstendig forent teori må man i siste omgang også inkludere gravitasjon, noe man hittil ikke har lykkes med.

Se også elementærpartikkelfysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.