Salafi-bevegelsen, betegner  to høyst ulike islamske bevegelser; en historisk og en moderne, begge med samme utspring: salafisme som en søken etter og praktisering av det opprinnelige i islam.

Den opprinnelige salafist-bevegelsen besto av den modernistiske reformbevegelsen som ble innledet tidlig på 1900-tallet i Egypt (Jamal al-Din al-Afghani, 1838–97; Muhammad Abduh, 1849–1905). Å vende tilbake til forfedrenes (salaf) rene, åpne og opprinnelige islam var forutsetningen for en islamsk fornyelse i harmoni med vitenskapelig tenkning og moderne fremskritt.

Den andre salafi-retningen ble utviklet i annen halvdel av 1900-tallet og betegner ultrakonservative grupper som fremmer bokstavtro tolkninger av Koranen og profetens tradisjon. Disse hevder at de følger troslære og praksis hos de tre første generasjoner muslimer. Bevegelsen har røtter i Saudi-Arabia og Golfstatene, den er løst organisert og med tilhengere over hele verden.

En gren av denne salafi-retningen fremmer en ekstrem tolkning av jihad («hellig krig»), og «salafi-jihadisme» er en betegnelse for al-Qaidas ideologi. Denne er blant annet satt ut i livet i Irak etter Baath-regimets fall der, i 2003 – og under borgerkrigen i Syria fra 2011. Salafister sto også bak opprøret og borgerkrigen i Algerie på 1990-tallet, og fikk stor oppslutning under valgene i Egypt i 2012, etter revolusjonen der.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.