Studieferdigheter er ferdigheter som kreves for å fungere i studiesituasjonen. Slike ferdigheter angår hva studenten konkret gjør for å få best mulig læringsutbytte, men også andre, mer generelle forhold som begunstiger eller hemmer læring og prestasjon.

I 2016 var det registrert ca. 290.000 norske studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og utenlands. Mange av disse forsinkes i sitt studieløp eller unnlater å fullføre. Eksempelvis er det bare 40 % av bachelorstudentene som fullfører sitt studieløp på normert tid (2016).

Det er mange grunner til at studenter lykkes – eller mislykkes – i studiesituasjonen. En viktig faktor er det man generelt kan omtale som studieferdigheter.

Norske studenter får ingen systematisk trening i etablering av studieferdigheter. Siden dette også er fraværende i videregående skole, er det sannsynlig at en stor del av forsinkelses- og frafallsproblematikken i videregående skole og senere som kan tilskrives sviktende studieferdigheter.

Noen viktige eksempler på studieferdigheter og andre forhold som er av betydning for å mestre studietilværelsen:

Studenter praktiserer ulike teknikker for å huske hva man leser, eksempelvis at man repeterer, bruker fargepenn for å fremheve viktig stoff, koder stoffet ut fra stikkord, og så videre. Forskning viser at mange slike teknikker (inkludert de nevnte) fungerer dårlig. To teknikker som fungerer godt er selvtesting og det å fordele arbeid med fagstoff over tid.

Siden studieløpet går over lengre tid med relativt klart definerte mål (eksamener), er planlegging, evaluering og endring av egen innsats i relasjon til målsetting viktig. Generelt omtales dette som selvregulering. Innenfor studiesituasjonen spesifikt vil selvregulert læring innebære at studenten er seg bevisst sin egen læringssituasjon (metakognisjon om egen læring), og at studenten tenker strategisk (planlegger, overvåker og evaluerer mot en standard).

I planlegging inngår prioritering: Gitt min motivasjon og mine mål, hva bør prioriteres foran andre ting? Forskning viser at selvregulering og gode arbeidsvaner er viktigere for god prestasjon i studiesituasjonen enn «talent» og «evner».

Svært mange studenter utsetter ting de skulle ha gjort (eks. lesing, annet arbeid med fagstoff) i for stor grad, slik at utsettelsen medfører en ulempe. Dette kalles prokrastinering. Slik uønsket og uheldig utsettelse forekommer mye høyere i studentpopulasjonen enn i arbeidslivet og livet ellers, noe som tilsier at studiesituasjonen er spesielt utfordrende.

Studiesituasjonen har i seg flere faktorer som er velkjente årsaker til prokrastinering, så som stor valgfrihet, lange tidsfrister og utfordrende/vanskelige oppgaver. Når prokrastinering inntreffer, har dette veldokumenterte konsekvenser, blant annet økt stress – man får mindre tid til oppgaver som skal utføres innenfor gitte tidsrammer. Over tid vil studenten kunne oppleve redusert mestringsfølelse, tvil om egen dyktighet (grubling), angst og depresjon. Når vi vet at forekomsten av stress og psykiske problemer blant studenter er urovekkende høy og økende, er det nærliggende å gjøre noe med prokrastineringsproblemet. Mye av grunnlaget for uheldig utsettelse skriver seg høyst sannsynlig fra mangelfulle studieferdigheter mer generelt.

En viktig faktor for å lykkes og trives som student er å omgås andre studenter. Deltakelse i kollokvier og seminarer gir mulighet for god læring, blant annet ved å teste egen forståelse ved å legge frem fagstoff, skrive oppgaver og så videre. Som nevnt er selvtest svært effektiv i læring, og aktivitet i studiesituasjonen gir i tillegg til selvtest mulighet for tilbakemelding fra andre, som også er en viktig for læring. Studenter som foretrekker å arbeide på egen hånd går glipp av viktige erfaringsmuligheter, og vil i noen tilfeller kunne få en avstumpet studietilværelse.

Ettersom en god del studenter sliter med angst, urealistiske mestringskrav (perfeksjonisme) og depresjon, er sosial aktivitet i studiesituasjonen viktig. Sosial aktivitet er sentral i en veldokumentert metode for å forebygge og redusere depresjon, Behavioral Activation for Depression. Denne modellen innebærer enkelt sagt at personen aktiverer seg ved å delta i ulike sosiale sammenhenger (arbeid, trening, studiesituasjon) og på denne måten øker sannsynligheten for positive opplevelser og erfaringer.

Måten vi tenker om oss selv på kan fremme eller hemme læring. Eksempelvis har mange en idé om at den som gjør det bra på skole og universitet er «smart», og at det å være «smart» er medfødt og uforanderlig. Forskning viser at slike forestillinger ikke bare er feilaktige, men også hemmende for læring. For det første er innsats og anstrengelse (planmessig arbeid over tid) viktigere for eksamensprestasjon enn intelligens.

For det andre er det en myte at evner og intelligens er noe man har og ikke kan endre; forskning viser at evner og intelligens er foranderlige. Studenter som tenker på måter som begunstiger endring, læring og utvikling vil ha en fordel i studiesituasjonen. Growth mindset er et eksempel.

Forskning har vist at det å praktisere gode studieferdigheter i seg selv neppe er nok for å lykkes som student. Avgjørende synes å være at studenten etablerer en tro på at man vil klare målet man har satt seg, eksempevis en eksamen. Slik mestringstro (self efficacy, i studiesammeneng study self efficacy) er en katalysator for at studieinnsatsen skal realisere målsettingen. Mestringstro i studiesituasjonen er ikke noe man kan lese seg til; mestringstro etableres gjennom en aktiv studieform med innleveringer, aktiv deltakelse i undervisning, selvtesting, med mer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.