Toril Brekke, norsk forfatter, datter av Paal Brekke. Romandebuterte med den sosialrealistiske arbeidslivsskildringen Jenny har fått sparken (1976). Kvinnens situasjon i ekteskap og samfunnsliv har vært sentral tematikk i forfatterskapet, som bl.a. omfatter romanene Den gylne tonen (1981), Filmen om Chatilla (1983), der konflikten i Libanon danner bakgrunnen, Sølvfalken (1986) og Gjennom øyne av glass (1991) samt i novellesamlingen Jakarandablomsten (1985), som omhandler kvinneliv i Øst-Afrika. Granitt (1994) er en bredt anlagt familiekrønike med utgangspunkt i steinhuggermiljøet ved Iddefjorden ved slutten av 1800-tallet.

Senere har hun gitt ut Ibsens røde lykt (1996), en roman om seksuelle overgripere og deres ofre, Aske (1999) og novellesamlingen Enkenes paradis (2000). Thrilleren Ryddet av veien utkom 1997. Sara (2001) er i likhet med Granitt en historisk roman, og skildrer kvinneliv og samfunnsliv i første halvdel av 1800-tallet. Brostein (2003) er en frittstående fortsettelse av Sara.

Drømmen om Amerika (2006) er første bind i hennes beretning om den norske utvandringen. Bind 2, Gullrush, utkom i 2008. Det lovede landet (2010) avslutter trilogien.

2002 utgav hun Paal Brekke. En kunstner. Et liv, en biografi om faren. – Brekke har også skrevet en rekke bøker for barn og ungdom, bl.a. Gutten i regnet (1978), Mikkel og brødrene hans (1980), Mannen som hatet fotball (1987), Den svarte sekken (1989), Den grå dvergens hemmelighet (1992), Fiolette trekroner (1998) og Roser fra tribunene (2000).

Et aktivt samfunnsengasjement har preget Brekkes virke. Hun var leder i Den norske Forfatterforening 1987–91; 1992–97 leder i Norsk P.E.N.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.