Sørdarwinfrosk Rhinoderma darwinii
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Sørdarwinfrosk Rhinoderma darwinii

Darwinfrosker er en amfibieslekt i ordenen haleløse amfibier i familien snabelfrosker Rhinodermatidae. Slekten omfatter to arter, norddarwinfrosk Rhinoderma rufum og sørdarwinfrosk Rhinoderma darwinii. Familien snabelfrosker inneholder også en tredje art, barriofrosk Insuetophrynus acarpicus.

Faktaboks

Også kjent som
Familie snabelfrosker tidae; slekt
Vitenskapelig navn
Rhinoderma
Beskrevet av
André Marie Constant Duméril og Gabriel Bibron, 1841

Darwinfroskene er små med trekantet hode og en snabellignende forlengelse på snutespissen. Beina er lange og tynne med svømmehud på bakbeina. Fargen kan variere fra grønnlig til brunlig. Artene er utbredt i tempererte, fuktige skoger, myrer og langs elver i det sørvestlige Argentina og Chile. Mesteparten av tiden tilbringer de på land. Alle tre artene av snabelfrosk er mer eller mindre truet av utryddelse. Føden består av små insekter og andre invertebrater.

Norddarwinfrosk

Hos norddarwinfrosk er lengden fra snutespiss til kloakkåpning hos hannen 31 millimeter hos hunnen 33 millimeter. Ryggen er brun eller grønn mens buken er hvitaktig marmorert. Arten er utbredt i sentrale deler av Chile, der den finnes i skoger, langs kalde bekker og i sumper 50-500 meter over havet. Det er mulig at arten har dødd ut, ettersom den ikke har blitt observert i naturen siden 1981. Ødeleggelse av habitatet, forurensning og muligens forekomst av soppsykdommen Bd er trukket frem som forklaring på artens tilbakegang.

Arten er dagaktiv, og hannen synger fra bakken med et raskt pip-pip-pip-pip og lange pauser mellom hver repetisjon. Hunnen legger 12-24 egg på fuktige steder i skogbunnen. Eggets diameter er 2,4 millimeter. Etter 7-8 dager begynner larvene å bevege seg inne i egget. På dette stadiet plukker hannen opp eggene og lagrer dem i kvekkeposen. Rumpetrollene oppholder seg en tid i kvekkeposen, men når de blir større, frakter hannen dem til åpent vann og slipper dem fri. I vannet fullfører rumpetrollene sin utvikling til ferdig metamorfoserte småfrosk.

Sørdarwinfrosk

Lengden fra snutespiss til kloakkåpning er 22-28 millimeter for hannen og 25-31 millimeter for hunnen. Arten ligner meget på norddarwinfrosken. Den regnes som sårbar og er utbredt i skogsområder i sentrale og sørlige deler av Chile og i Argentina. Viktige trusler mot arten er ødeleggelse av leveområdene. Mye av dens naturlige miljø har blitt omdannet til treplantasjer. Den kan forekomme inntil 1500 meter over havet. Ved fare kan arten spille død ved å rulle over på ryggen og ligge urørlig.

Eggene legges på land. En hunn kan legge inntil 40 fargeløse egg med diameter på 4 millimeter. Hannen holder vakt over eggene i cirka 20 dager inntil larvene begynner å bevege seg inni egget. Da tar han dem i munnen og overfører dem til kvekkeposen hvor eggene klekker tre dager senere. Deretter gjennomgår rumpetrollene all sin utvikling inne i hannens indre, forstørrede kvekkepose. I denne perioden får rumpetrollene næring fra plommemassen og fra seige sekreter som utskilles i hannens kvekkepose. Ferdig utviklede småfrosk kan hoppe ut av hannens munn etter 50-70 dager. Hannen tar ikke til seg føde mens han bærer rumpetrollene i kvekkeposen. Det er funnet opptil 19 rumpetroll samtidig i hannens kvekkepose.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

darwinfrosker
Rhinoderma
GBIF-ID
2424413

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg