Sporulering er dannelse av sporer under ugunstige miljøbetingelser som næringsmangel, kulde eller tørke.

En spore er et formerings- eller overlevelsesorgan bestående av en eller få celler, hos bakterier, protozooer, gjær, sopp, lav, alger, moser og karsporeplanter. Det er stor variasjon i utformingen av sporer og sporuleringen. Sporene går etter sporuleringen vanligvis inn i en hvileperiode. Sporer er i stand til å utvikle seg til et individ uten sammensmeling (fusjon) med en annen celle. Det finnes både vegetative sporer (mitosporer) og seksuelle sporer (meiosporer).

Sporulering kan skje ved åpning av et sporangium fl.t sporangia (gresk spora – frø, fødsel; angeion – et rør, beholder), en struktur eller sporebeholder som det dannes sporer på eller i. Sporulering hos eukaryoter er ofte et hvilestadium og del av formeringsprosessen, enten vegetativ eller seksuell.

Sporer dannet ved ukjønnet formering og avsnøring fra enden kalles konidiesporer. Lages de fra en sopphyfe ved at det dannes tykkveggete tverrvegger kalles de klamydosporer. Sporer laget fra cytoplasma i et sporangium kalles sporangiesporer, og som også kan være bevegelige.

Endosporer hos bakterier

Hos Gram-positive bakterier som Bacillus eller Clostridium kan det bli dannet meget hardføre vegetative endosporer inne i bakteriecellene. Sporuleringen starter med en dublisering av bakteriegenomet og det dannes en liten rund celle inne i bakterien, som utvikles til en spore. Sporene omgis med en hard vegg og frigis når bakteriecellene går i oppløsning (sporulering). Disse sporene kan overleve koking, ultrafiolett stråling og bakteriedrepende stoffer. Det eneste som kan dreper endosporene er autoklavering ved 120oC, eller intens radioaktiv stråling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg