I slaget ved Minne ved sørenden av Mjøsa sommeren 1137 sloss barnekongen Inge Haraldssons menn mot opprørere ledet av Sigurds Slembe og Magnus den blinde. Ifølge Snorre Sturlassons beretning var Inge, som da bare var et par år gammel, med i slaget, båret av lendmannen Tjostolv Ålesson. Inges menn vant slaget, men den unge kongen skal ha blitt så hardt kvestet at han senere fikk tilnavnet Inge Krokrygg.
slaget ved Minne
Slaget ved Minne, slik Wilhelm Wetlesen forestilte seg det.
Bakgrunn
Inges far, Harald Gille, ble drept i Bergen 14. desember 1136 av sin egen angivelige halvbror, Sigurd Slembe. Sigurd forsøkte etter drapet å bli valgt til konge selv, men fikk ikke nok støtte. I stedet ble Haralds svært unge sønner Inge og Sigurd Munn tatt til konger.
I mangel på egen oppslutning bestemte Sigurd Slembe seg for å hente den blinde, avsatte kongen Magnus Sigurdsson ut av klosteret. Sigurd Slembe regnet med økt tilslutning dersom han knyttet til seg den avsatte kongen, en vurdering som viste seg å stemme. Hærstyrken økte betraktelig, blant annet med hirden som før hadde fulgt kong Magnus. Men underlig nok utnyttet ikke Sigurd og hans nye allierte den usikkerheten og det politiske maktvakuumet som alltid oppsto umiddelbart etter en konges død, ikke minst da dette kom som følge av et drap. I stedet for å ta initiativet og straks iverksette militære aksjoner før Harald Gilles menn hadde fått samlet seg, forlot Sigurd landet og satte kursen vest over havet. Magnus Blinde dro inn i landet og holdt seg i ro på Opplanda.
Slaget
Først et halvt år etter at Harald var blitt drept, kom det til nye store sammenstøt. Disse var imidlertid ikke i regi av opprørerne, men ble iverksatt av kong Inge Haraldssons menn på Østlandet. De marsjerte inn i landet for å konfrontere Magnus’ hær. Styrkene barket sammen på Minne ved sørenden av Mjøsa. Det skal ha vært et stort slag, og selv om Magnus hadde flest folk, gikk Inges menn av med seieren. Ifølge sagaen skal barnekongen ha vært med i slaget, båret av lendmannen Tjostolv Ålesson: «Folk sa at då fekk kong Inge vanhelsa si, som han hadde heile livet slik at ryggen og den eine foten vart krumbøygde. Den foten vart kortare enn den andre og så maktlaus at han aldri vart gangfør så lenge som han levde».
Resultat
Status sommeren 1137 var at barnekongene Sigurd Munn og Inge satt forholdsvis trygt på tronen, omgitt av farens støttespillere som på deres vegne forvaltet den militære og politiske styringen av riket og opprettholdt en militær beredskap klar til både offensive og defensive operasjoner over hele landet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.