Sjøtrygdelag, gjensidige foreninger som forsikrer fiskefarkoster, fiskeredskap med mer.

Mindre slike foreninger ble første gang dannet i Norge på midten av 1800-tallet, men de var økonomisk så svake at bare ett totalforlis kunne ruinere en forening.

I 1933 ble Reassuranseinstituttet for fiskefarkoster opprettet; de små foreningene kunne opprettholdes, men samtidig sikres mot å måtte dekke store tap alene.

De gjensidige foreningene begynte enkeltvis å forsikre fiskeres utstyr, men i 1952, etter at Noregs Sildesalslag og den norske stat hadde bevilget penger, ble Reassuranseinstituttet for fiskeredskaper opprettet.

De to reassuranseinstituttene ble ved kongelig resolusjon av 21. desember 1979 slått sammen til Reassuranseinstituttet for fiskeriforsikring.

Formålet med instituttet var å fremme en betryggende forsikring for fiskefartøyer, fiskeredskaper, fangst og utstyr samt for rederansvar, tidstap og andre forsikringer som inngår som et naturlig ledd i moderne fiskeridrift.

Ved siden av de rent forsikringsmessige oppgaver, skulle instituttet også opptre som rådgiver og konsulent og fremme tiltak til forebygging av havari og forlis.

I 1985 fikk Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap (SGS) konsesjon til å drive skadeforsikring, og dermed var det statlige engasjementet innen sjøforsikring avsluttet.

Den viktigste oppgaven for det nye selskapet var å gi de gjensidige foreningene tilgang til reassuranse. I 2000 bestod SGS av 12 gjensidige foreninger med en samlet forsikringssum på 15 mrd. kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.