filarier

Filarier, en familie av trådformede parasittiske rundormer i familien Filariidae.

Faktaboks

Også kjent som

trådormer

Tynne, til dels meget lange rundormer, som forekommer i tropiske og subtropiske strøk og opptrer som snyltere hos mennesker og enkelte andre pattedyr. De er årsak til noen av de verste sykdommer forårsaket av rundormer, som elefantsyke, loiasis og elveblindhet.

Sykdommene sammenfattes under betegnelsen filariasis (se også ormesykdommer og dracunculiasis).

Elefantsyke

Elefantsyke hos mennesker forårsakes av rundormen Wuchereria bancrofti. De voksne ormene, som er ca. 10 cm lange og trådtynne, lever i kroppens lymfesystem. Ved store infeksjoner blokkeres lymfekarene slik at vevene svulmer opp. Det kan være armer, bein, kjønnsorganer eller brystene. Huden blir tørr og fortykket, som elefanthud.

Hunnene føder små larver, såkalte mikrofilarier, i blodet eller lymfesystemet. De sirkulerer i kroppen og den videre utvikling gjennomføres når de suges opp av mygg, vanligvis om natten. I myggen utvikles filariene til et tredje stadium, som etter hvert migrerer til myggens stikkesnabel. De overføres til mennesker neste gang myggen suger blod. Sykdommen opptrer i varme og fuktige regioner, som kyststrøk i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Brugia malay i er en annen art av rundormer som kan forårsake elefantsyke. Både den og Brugia timoni har mer begrenset utbredelse og finnes i Indonesia og Malaysia.

Sykdommen er vanlig i Afrika og man regner med at 13 millioner mennesker er infisert.

Elveblindhet

Elveblindhet forårsakes av rundormen Onchocerca volvulus. Den voksne ormen kan bli 50 cm lang, men det er infeksjon av mikrofilarier som forårsaker skade. Ansamling av døde mikrofilarier i øynene fører til blindhet. Sykdommen overføres av blodsugende knott, som utvikles i elver. Derav navnet elveblindhet. Man regner med at titalls tusen mennesker dør hvert år, og at kanskje 40 millioner er infisert.

Den samme arten rundorm, Onchocerca volvulus, kan også føre til elefantsyke, en variant av lymfødem, som er beskrevet tidligere i artikkelen.

Les mer om ormesykdommer i Store norske leksikon.

Litteratur

  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. MacGraw-Hill, Internatioanl Edition.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg