trikin

Trikin er en art av rundormer i ordenen trikiner, Trichinellida. Hos denne art av trikin blir hunnen 3–4 millimeter, og hannen ca. 1,5 millimeter lang. Hunnen lever parasittisk i tynntarmens slimhinne hos mennesker og dyr. Larvene sprer seg til musklene og forårsaker sykdommen trikinose.

Trikiner forekommer i Norge hos rotter og mange rovdyr, for eksempel rev, bjørn og isbjørn. Gris kan bli smittet ved å spise døde rotter, og det kan tenkes at også at villsvin er infisert.

Mennesker får vanligvis trikiner ved å spise trikinholdig svinekjøtt som ikke er skikkelig kokt eller stekt. I Norge har man offentlig trikinkontroll av svinekjøtt, og infeksjon med trikiner (trikinose) forekommer nesten ikke.

Når man spiser rått kjøtt som inneholder trikiner, frigjøres larvene i tynntarmen hvor de vokser opp til kjønnsmodne trikiner, som så kan formere seg videre.

Etter paring går hannen ut med ekskrementene, mens hunnen borer seg inn i tarmveggen. Hunnen føder et stort antall larver som føres med blodstrømmen rundt i kroppen. Larvene slår seg ned i muskelvev, der det oppstår en betennelsesreaksjon. Etter 2–3 måneder kapsler de seg inn i muskulaturen, oftest i spiral, og danner cyster, også kalt muskeltrikiner. Det er særlig musklene i brystveggen og tungen, som er utsatt. Cystene er bare 0,25 millimeter lange.

Muskelfibrene degenererer og tjener til mat for trikinen, som nå kalles muskeltrikin. Etter en tid ruller muskeltrikinen seg opp, oftest i spiral, og kapsler seg inn. Slik kan den ligge i flere år i påvente av at muskelvevet den ligger innkapslet i blir spist av en annen potensiell vert. For trikin er mennesker en blindgate fordi musklene ikke blir spist.

Infeksjon av trikin kan være meget farlig for mennesker. Trikinlarver som opptrer i stort antall kan være kritisk. Sykdommentrikinose ytrer seg ved langvarig feber og muskelsmerter (blant annet i hjerte og rundt øynene). Det finnes effektiv behandling, forutsatt at diagnosen stilles i tide.

• ormesykdommer