Trikin er en art av rundormer i ordenen trikiner, Trichinellida. Hos vanlig trikin blir hunnen 3–4 mm, og hannen ca. 1,5 mm lang. Rundormen lever parasittisk i tynntarmens slimhinne hos mennesker og dyr og forårsaker sykdommen trikinose.

Trikiner forekommer i Norge hos rotter og mange rovdyr, for eksempel rev, bjørn og isbjørn. Gris kan bli smittet ved å spise døde rotter, og man frykter også at villsvin kan være infisert. 

Mennesker får vanligvis trikiner ved å spise trikinholdig svinekjøtt som ikke er skikkelig kokt eller stekt. I Norge har man imidlertid offentlig trikinkontroll av svinekjøtt, og infeksjon med trikiner (trikinose) forekommer nesten ikke.

Når man spiser rått kjøtt som inneholder trikiner, frigjøres larvene i tynntarmen hvor de vokser opp til kjønnsmodne trikiner, som så kan formere seg videre.

Etter paring går hannen ut med ekskrementene, mens hunnen borer seg inn i en tarmtott. Hunnen føder et stort antall levende larver som føres med blodstrømmen rundt i kroppen. Larvene slår seg ned i muskelvev, der det oppstår en betennelsesreaksjon. Etter 2–3 måneder kapsler de seg inn i muskulaturen, oftest i spiral, og danner cyster, også kalt muskeltrikiner. Det er særlig musklene i brystveggen og tungen, som er utsatt.

Muskelfibrene degenererer og tjener til mat for inntrengeren, som nå kalles muskeltrikin. Etter en tid ruller muskeltrikinen seg opp, oftest i spiral, og kapsler seg inn. Slik kan den ligge i flere år i påvente av at muskelvevet den ligger innkapslet i blir spist av en annen potensiell vert. For trikin er mennesker en blindgate fordi musklene ikke blir spist.

Sykdommen trikinose ytrer seg ved langvarig feber og muskelsmerter (ofte rundt øynene). Det finnes effektiv behandling, forutsatt at diagnosen stilles i tide.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.