spolormer

Spolormer, rundormer (rekke Nematoda) i slekten Ascaris innen familie Ascarididae. Kroppen er hvit og spoleformet. Spolormene lever snyltende i virveldyrs tarmkanal.

Menneskets spolorm, Ascaris lumbricoides, er tarmsnylter hos mennesket og lever i tynntarmen, ofte i store mengder. Forekommer også hos svin. Hunnen er 25–40 cm, sjeldnere lengre, hannen er 15–25 cm. Hannen skiller seg også fra hunnen ved sin krumme halespiss. Spolormen utmerker seg ved sin enorme fruktbarhet, en hunn kan inneholde 25 millioner egg. De befruktede eggene er forsynt med motstandsdyktige skall og tømmes med vertens ekskrementer. Inne i egget utvikler larven seg til 2net larvestadium. Det tar minst seks uker, og det er dette stadiet som forårsaker infeksjon.

Spolormen utvikler seg uten mellomvert.  Hvis eggene i løpet av to til tre måneder igjen kommer inn i et menneskes tarmkanal, oftest med uvaskede grønnsaker, kan de utvikle seg videre. Larvene som klekker fra eggene, foretar en lang vandring. De borer seg gjennom tarmveggen, følger lymfesystemet og vener til hjertet, og kommer opp i munnen via lungene. De små larvene, som verten ikke merker, svelges og kommer igjen ned i tarmkanalen. Spoleormene blir kjønnsmodne etter 2-3 måneder. En orm lever antagelig et år, og kan produsere 200 000 egg hver dag. Ofte merker verten ingen ting til infeksjonen før ormene kommer ut.

Grisens spolorm, Ascaris suum,  ligner sterkt på menneskets spolorm i bygning og livssyklus. Den er en skadelig parasitt på gris, men kan ikke fullføre sin utvikling i mennesker. Larvene kan antagelig også leve i meitemark og gjødselbiller.

Hos hest opptrer Ascaris megalocephala, og hos hund og katt Ascaris canis. Slekten Heterakis hører også til spolormene. Den omfatter arter som lever i tarmene til fugler, bl.a. til hønsefugler og ryper.

• Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.

• Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 6th Edition. 606 sider. MacGraw-Hill, International Edition.