Rottrykk er et hydrostatisk trykk som ofte oppstår inne i rotens ledningsbaner. Dette skjer når røttene tar opp ioner fra jordvæsken slik at konsentrasjonen av ioner i ledningsbanene blir høyere enn i jordvæsken. Derved blir det et osmotisk betinget vannopptak, og rottrykket oppstår.
Rottrykket gjør at vannet presses videre oppover i stengelen. Hvis stengelen skjæres over, sees dette som en blødning. Ved å feste et manometer på den avskårne stengelstumpen kan rottrykkets størrelse måles. Rottrykk kan observeres som små vanndråper (guttasjon) på blad, utskilt gjennom hydatoder.
Rottrykket varierer blant annet med årstiden. Det er størst om våren like før knoppene springer ut. Det kan da nå opp i 0,1–0,2 megapascal (MPa), og er årsak til at for eksempel bjørk «blør» når den skades på denne årstiden. Når bladene vokser ut og fordampningen (transpirasjonen) kommer i gang, forsvinner rottrykket og det oppstår i stedet et undertrykk i ledningsbanene. Rottrykket spiller derfor en sterkt begrenset rolle for vanntransporten hos plantene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.