Retrogardisme, retning innen billedkunst, arkitektur, litteratur og filosofi som legger vekt på tradisjon og kontinuitet, i opposisjon til modernismens/avantgardismens fokus på nyskapning og tradisjonsbrudd. Kan betegnes som en post-sosialistisk kulturimpuls, eller som østlig modernisme i opposisjon til vestlig modernisme. Retrogardistene er opptatt av historiens kilder, av lengselen etter det opprinnelige, etter myter, det middelalderske og det hedenske – det vil si de historiske uttrykk og impulser som man mener har vært undertrykt under avantgardismens hegemoni.

Retrogardismen oppstod i kunstnermiljøer i Lubljana i Slovenia (Jugoslavia) i 1980-årene. Sentral i defineringen av retningen var kunstnerkollektivet NSK (Neue Slovenische Kunst), med blant annet musikkgruppen Laibach (det tyske navnet for Lubljana), teatergruppen Noordung og malergruppen Irwin. Særlig kontroversiell er musikkgruppen Laibach som benytter seg av habsburgske, nazistiske og Tito-jugoslaviske symboler og attributter når de opptrer (har fått konsertforbud i Slovenia). Retningen fikk et nedslag i Sverige i 1990-årene med tidsskriftetene Aorta og Kilden, som skapte en heftig kulturdebatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.