retrogardisme

Retrogardisme, retning innen billedkunst, arkitektur, litteratur og filosofi som legger vekt på tradisjon og kontinuitet, i opposisjon til modernismens/avantgardismens fokus på nyskapning og tradisjonsbrudd. Kan betegnes som en post-sosialistisk kulturimpuls, eller som østlig modernisme i opposisjon til vestlig modernisme. Retrogardistene er opptatt av historiens kilder, av lengselen etter det opprinnelige, etter myter, det middelalderske og det hedenske – det vil si de historiske uttrykk og impulser som man mener har vært undertrykt under avantgardismens hegemoni.

Faktaboks

Uttale
retrogardˈisme
Også kjent som
retro-avantgardisme, progressiv tradisjonalisme

Retrogardismen oppstod i kunstnermiljøer i Lubljana i Slovenia (Jugoslavia) i 1980-årene. Sentral i defineringen av retningen var kunstnerkollektivet NSK (Neue Slovenische Kunst), med blant annet musikkgruppen Laibach (det tyske navnet for Lubljana), teatergruppen Noordung og malergruppen Irwin. Særlig kontroversiell er musikkgruppen Laibach som benytter seg av habsburgske, nazistiske og Tito-jugoslaviske symboler og attributter når de opptrer (har fått konsertforbud i Slovenia). Retningen fikk et nedslag i Sverige i 1990-årene med tidsskriftetene Aorta og Kilden, som skapte en heftig kulturdebatt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg