referanseverdiloven

Referanseverdiloven er en norsk lov som regulerer hvem som kan fastsette referanseverdier for finanssektoren. Slike verdier kan blant annet brukes til å måle resultatet til et investeringsfond, vurdering av relativ prestasjon og fortjeneste eller for å bestemme betaling for ulike finansielle kontrakter. Finanstilsynet mottar og behandler søknader for å drive administrering av finansielle referanseverdier.

Formålet til loven er å samordne fastsetting av referanseverdier under offentlig regulering og tilsyn for å motvirke manipulasjon av disse. Manipulasjon av referanseverdier kan medføre betydelige tap for forbrukere og investorer og ha alvorlige konsekvenser for realøkonomien. Loven ble først vedtatt i 2015 som referanserenteloven. Stortinget tok deretter inn EUs referanseverdiforordning i 2019 og endret lovens navn til referanseverdiloven. Forordningen stiller en rekke krav til de som har tillatelse til å administrere referanseverdier, blant annet om rutiner og retningslinjer for håndtering av interessekonflikter, overvåkningsfunksjon, internkontroll og dokumentasjon.