radiooperatør – sjøvesen – Store norske leksikon

Eldre distinksjoner for skipets radiooffiser.

Radiodistinksjoner

Av Andreas Osnes (Maritimt leksikon).

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Radiooperatør er personer om bord på skip som kommuniserer med andre skip og landstasjoner ved hjelp av skipets ulike maritime kommunikasjonssystemer.

Faktaboks

Også kjent som: radiooffiser

Radiooperatører har tre ulike nivå av sertifiseringer, fra lavest til høyest:

Short Range Certificate (SRC)
Restricted Operator's Certificate (ROC)
General Operator Certificate (GOC)

I de aller fleste tilfeller er det dekksoffiserene som har slik sertifisering, og dette gir mulighet for å bruke skipets radiostasjon i de ulike radiodekningsområdene.

Kravet til operatører om bord er fastsatt i STCW- og SOLAS-konvensjonen, og reguleres i Norge gjennom Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger. Kommunikasjonssytemene om bord er del av det som kalles GMDSS-systemet: Global Maritime Distress Safety System.

SRC og LRC

SRC-sertifikatet gir mulighet for å operere VHF-radioer i det dekningsområdet som kalles A1, kystnære strøk. Fritidsskippere som ønsker å ha VHF-stasjon om bord, tar dette sertifikatet. I tillegg er det mulig å løse ut et LRC-sertifikat, Long Range Certificate. Dette sertifikatet gir innehaveren bedre kunnskap om bruk av mellombølge- og kortbølgeradioer, Inmarsat-systemet, nødpeilesendere, og GMDSS-systemet. Det er i hovedsak ikke påbudt for fritidsfartøy å føre godkjent GMDSS-utstyr om bord.

ROC

ROC-sertifikatet er tiltenkt yrkesutøvende sjøfolk som opererer i området A1. Yrkesfartøy over 8 meter, med påbudt GMDSS-utstyr om bord, må ha en radiooperatør med ROC-sertifikat for å kunne seile.

GOC

GOC-sertifikatet gir full innføring og opplæring i bruk av alt GMDSS-utstyr, der innehaveren får full innføring i bruk, rutiner, systemkrav, prosedyrer, og dokumentasjonskrav i GMDSS-systemet. Dette gir mulighet for å operere skipets radiostasjon i alle radiodekningsområder, A1 til A4. Dekksoffiserer med D3-sertifikat eller høyere, må ofte løse ut GOC-sertifikat.

Historikk

Eget personell til kommunikasjon har vært brukt om bord i lang tid. Historisk var visuell kommunikasjon ved bruk av flagg og signaler vanlig praksis, og skipet seilte med mannskap som var opplært i riktig bruk av for eksempel flaggsignalisering.

Da radiotelegrafisk kommunikasjon utviklet seg på 1800-tallet, ble skipene gradvis utstyrt med dette. Dette førte til en ny type yrkesutøver om bord: Telegrafisten, ofte kun kalt gnisten. Gnisten hadde ansvar for den telegrafiske kommunikasjonen om bord. I den tidlige fasen av radiotelegrafi, var telegrafen om bord ofte brukt til trivielle meldinger som passasjerer kunne sende til land fra havet, i tillegg til meldinger av nytteverdi for skipet. Etter forliset av Titanic i 1912, og den påfølgende innføring av SOLAS-konvensjonen, ble det stilt krav til hva telegrafen om bord skulle brukes til. Dette stilte også krav til gnistens rolle om bord, og kompetansekrav.

Med utviklingen av radiotelefoni gjennom 1900-tallet, ble telegrafistens rolle endret fra telegrafoperatør til radiooperatør. Utviklingen siden 1980-tallet har også tilført satellittbaserte kommunikasjonssystemer til skipets radiostasjon. Dagens radiooperatører har derfor kompetanse i bruk av både radiotelefoni og satellittkommunikasjon. Den gjengse radiooperatør på dagens skip, har som regel en stilling som offiser og navigatør om bord.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)