rørleggingsfartøy

Rørleggingsfartøy er fartøy konstruert for å legge rør på havbunnen. Dette kan for eksempel være rørgater til olje eller gass.

Rørleggere kan være spesialbygde skip, lektere, eller nedsenkbare fartøy. Om bord er det omfattende med utstyr, konstruksjoner, og rør, som føres ut horisontalt bak skipet og ned i vannet.

For å flytte seg var rørleggere tidligere ankret opp med en rekke ankre, gjerne 10–12 stykker. Selve forflytningen skjedde ved trekk og slakking i fartøyets egne ankervinsjer. Egne taubåter var også i området for å flytte på ankrene etter hvert som rørleggeren beveget seg. I dag bruker rørleggingsfartøy det som kalles dynamisk posisjonering.

Forflytningen skjer i etapper, og er kortere dess større dimensjon rørene har. Disse føres ut fra skipets hekk, og støttes opp av et utbygg, en type ramme, som avlaster vektbelastningen på røret.

Rør med små dimensjoner føres direkte ut via en stor rørspole om bord. Store rør transporteres i lengder, vanligvis 12 meter, og sveises sammen på dekk før de føres ned i havet.