Prokuraloven er en norsk lov som regulerer fullmaktsforhold mellom den som er gitt fullmakt (prokuristen) og den næringsdrivende. Prokuristen trenger ikke være ansatt i foretaket. På denne måten skiller prokura seg fra stillingsfullmakt.
Før prokuraloven ble vedtatt, fulgte reglene om prokura av firmaloven.
Reglene om prokura er et supplement til fullmaktsreglene i avtaleloven, men en prokurist må uttrykkelig være tildelt prokura. Dette kan blant annet fremgå av Foretaksregisteret. Prokuristen kan i utgangspunktet foreta rettshandler og opptre på vegne av foretaket i alle forhold som gjelder driften av foretaket. Ved prokura vil prokuristen kunne behefte eller overdra selskapets forpliktelser eller eiendommer, og foreta disposisjoner for servitutter, leiekontrakter, i tillegg til å kunne forhøye eller omdisponere pantobligasjoner. Viktige avgjørelser som opphør eller salg av selskapet vil følge av aksjeloven, og hører hjemme hos styret.
Før prokuraloven ble vedtatt, fulgte reglene om prokura av firmaloven. Til tross for likheter med fullmaktsreglene i avtaleloven valgte man ikke å innføre prokuraregler i avtaleloven ettersom man ville beholde prokura som egen ordning og ikke ønsket å endre rettstilstanden for øvrig. Ved innføringen av loven var det noe uenighet om hvorvidt den næringsdrivende måtte være registrert i foretaksregisteret for å kunne utstede prokura. Dette forslaget ble skrotet, og som følge vil enhver næringsdrivende som ikke oppfyller kravene i foretaksregisterloven kunne utstede prokura.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.