Kakkelovn

Kakkelovn. Renessanse-kakkelovn fra Sør-Tirol, 1555. Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kakkelovn, murt ovn for fyring med ved, der overflaten er dekket med kakler (keramikkfliser med fordypninger eller forhøyninger på baksiden, ofte glasert og dekorert på forsiden), og med et kanalsystem som fører røyken langsomt mot pipen. Betegnelsen kakkelovn er også blitt brukt om ovner med røykkanalsystem uten kakler.

Faktaboks

Etymologi
av tysk Kachel

Utviklingen

Fra 1200–1300-tallet ble det i Tyskland murt opp ovner av potteformede kakler, som hadde god evne til å magasinere varmen. Kaklene fikk etter hvert mer flisform og man begynte å glasere forsiden og presse inn rike, dekorative renessanse-relieffer. Etter hvert ble kakler med malte dekorasjoner vanlig. Fra midten av 1700-tallet (under rokokkoen) ble det vanlig å mure opp ovner der røyken ble ført gjennom lange kanaler for å avgi og magasinere varme; disse var kledd med fajanse og – til og med – porselensfliser. Utviklingen skjedde først og fremst i Tyskland, men også i Sverige laget pottemakere og ovnsmakere slike ovner.

På 1800-tallet kom en del slike ovner til Norge, og ble her kalt «svenskeovner». På Herrebe Fajansefabrikk i Halden produserte man en kort periode omkring 1760 svenskeovner. Store kakkelovner med fyldig glasur over utbredt relieffskulptur og forgylt og farget staffering var vanlig i kondisjonerte interiører i Norge fra 1800-tallet.

I Danmark og Nord-Tyskland ble det fra midten av 1700-tallet laget praktfulle, dekorerte fajanseovner, av og til elegant svunget i profil og plassert på «første etasje» av en jernovn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg