teknisk ovn

Teknisk ovn, ovn som brukes til industriformål eller annen teknisk virksomhet.

I metallurgisk, kjemisk og mekanisk industri brukes tekniske ovner blant annet til smelting, gløding, oppheting for smiing, herding og kjemiske reaksjoner. Oppvarmingen skjer ved hjelp av olje, gass eller elektrisitet, i noen grad også med kull og koks.

Noen av de viktigste ovnstypene er:

1. Sjaktovn med direkte oppheting, dvs. at stoffene som skal opphetes, kommer i direkte berøring med brennstoffet eller fyringsgassene. Eksempler: Masovn for fremstilling av råjern, og kupolovn for fremstilling av støpejern.
2. Flammeovn, hvor stoffene bare kommer i berøring med flammen og opphetes av denne og av strålingen fra de meget varme ovnsveggene. Eksempler: Siemens-Martinovn (martinprosessen) for fersking av råjern til stål, emnes-varmeovn i valseverk, og roterovn i sementindustrien.
3. Muffelovn (se muffel) og digelovn, som er ovner med indirekte oppheting, idet de stoffer som skal opphetes, er beskyttet mot kontakt med brennstoff og fyringsgasser ved en tett omsluttende muffel eller digel. Eksempler: Herde- og glødeovn, smelteovn i metallstøperier.
4. Elektriske ovner med direkte eller indirekte oppheting. De viktigste typer er lysbue-, induksjons- og motstandsovn.

• elektrisk industriovn
• ovn