Omoto, japansk «ny religion» med bakgrunn i shinto, folkereligion og buddhistisk eskatologi, grunnlagt av den fattige enken Deguchi Nao (1837–1918). Fra 1892 begynte hun å få visjoner av guden (kami) Konjin. På gudens befaling, som hun mottok i trance, skrev hun verket Ofudesaki ('Den guddommelige skrivepensels spiss') og vant ry for sine helbredende evner. Hun dannet sitt eget religionssamfunn preget av et eskatologisk budskap: Konjin er guden som forvandler denne verden til et paradis, og i Ofudesaki forkynnes verdens forestående fornyelse når bodhisattvaen Miroku (Maitreya) trer frem. I motsetning til den offisielle, statsstøttede shinto, som hevdet at keiseren nedstammet fra Ameterasu (solgudinnen), hevdet omoto at Ameterasu i Japans urtid hadde fordrevet de gode guddommene og dermed innledet den nåværende kaostilstand i verden.

Bevegelsen fikk betydelig tilslutning i de urolige første tiårene av 1900-tallet, men var også stadig utsatt for forfølgelse fra myndighetenes side. Etter Deguchi Naos død gikk ledelsen over til Deguchi Onisaburo (egentlig Ueda Kisaburo, 1871–1948), opprinnelig en shinto-prest. I 1930-årene utvidet bevegelsen sitt virkefelt til hele Øst-Asia. Politisk ivret omoto for å gjenreise landsbybasert landbruk og avskaffe parlamentarisk styre. I 1935 ble bevegelsen forbudt. Fra 1942 vendte Deguchi Onisaburo seg mot Japans krigføring, og siden den annen verdenskrig har omoto hatt verdensfred som viktigste programpost.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.