Omoto, japansk «ny religion» med bakgrunn i shinto, folkereligion og buddhistisk eskatologi, grunnlagt av den fattige enken Deguchi Nao (1837–1918). Fra 1892 begynte hun å få visjoner av guden (kami) Konjin. På gudens befaling, som hun mottok i trance, skrev hun verket Ofudesaki ('Den guddommelige skrivepensels spiss') og vant ry for sine helbredende evner. Hun dannet sitt eget religionssamfunn preget av et eskatologisk budskap: Konjin er guden som forvandler denne verden til et paradis, og i Ofudesaki forkynnes verdens forestående fornyelse når bodhisattvaen Miroku (Maitreya) trer frem. I motsetning til den offisielle, statsstøttede shinto, som hevdet at keiseren nedstammet fra Ameterasu (solgudinnen), hevdet omoto at Ameterasu i Japans urtid hadde fordrevet de gode guddommene og dermed innledet den nåværende kaostilstand i verden.

Bevegelsen fikk betydelig tilslutning i de urolige første tiårene av 1900-tallet, men var også stadig utsatt for forfølgelse fra myndighetenes side. Etter Deguchi Naos død gikk ledelsen over til Deguchi Onisaburo (egentlig Ueda Kisaburo, 1871–1948), opprinnelig en shinto-prest. I 1930-årene utvidet bevegelsen sitt virkefelt til hele Øst-Asia. Politisk ivret omoto for å gjenreise landsbybasert landbruk og avskaffe parlamentarisk styre. I 1935 ble bevegelsen forbudt. Fra 1942 vendte Deguchi Onisaburo seg mot Japans krigføring, og siden den annen verdenskrig har omoto hatt verdensfred som viktigste programpost.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.