Lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn, navneloven, fastsetter regler for bruken av personnavn, slik at risikoen for forveksling blir så liten som mulig, og slik at navn ikke kan endres uten betryggende garantier. Navneloven har regler om etternavn, fornavn og mellomnavn.

Den eller de som har foreldreansvaret, må sende melding til folkeregisteret om hvilket navn barnet skal ha innen det fyller seks måneder, hvis ikke får barnet morens etternavn. De kan velge mellom morens og farens etternavn, eller gi det både morens og farens etternavn som dobbelt etternavn med bindestrek. Barnet kan i stedet få et hvilket som helst etternavn hvis dette ikke er blant de beskyttede navn, se nedenfor.

Dersom et etternavn (slektsnavn) er oppført i det sentrale folkeregisteret med mer enn 200 bærere, anses navnet som et ubeskyttet slektsnavn. Slike navn kan i utgangspunktet fritt velges som etternavn. I utgangspunktet kan også navn som ikke er i bruk som etternavn her i riket, tas i bruk som etternavn. For slike navn gjelder det imidlertid visse begrensninger ut fra forvekslingsrisiko med andre personnavn, navn på juridiske personer, varemerker o.l. Beskyttede etternavn, dvs. etternavn som bæres av 200 eller færre personer, kan det i utgangspunktet bare gis bevilling til å bruke dersom alle som allerede bærer navnet, samtykker. Visse presiseringer mht. retten til navn, er gjort i navneloven §§ 2 og 3.

De som skal gifte seg, kan ta den enes slektsnavn som felles slektsnavn, men de kan ikke velge et navn som er ervervet ved tidligere ekteskap. Ektefellene kan også hver for seg velge å beholde det navnet de hadde før ekteskapet.

Fornavn skal innen barnet fyller seks måneder meldes til folkeregisteret av den eller de som har foreldreansvaret. Det kan ikke velges navn som kan bli til ulempe for vedkommende, og heller ikke navn som er eller har vært i bruk som slektsnavn og som ikke opprinnelig er et fornavn.

Som mellomnavn kan brukes navn som kan tas som etternavn.

Navn kan endres ved melding til folkeregisteret eller ved bevilling av Justisdepartementet eller fylkesmannen.

Den som mener at hans navnerett er krenket ved en bevilling, må gjøre sin rett gjeldende ved søksmål innen to år etter at han fikk eller burde skaffet seg kunnskap om navnevedtaket. Søksmål må uansett reises innen 10 år etter at navnevedtaket ble truffet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.