navneloven

Loven bestemmer at alle personer skal ha fornavn og etternavn (navneloven § 1).

Den eller de som har foreldreansvaret, må sende melding til Skatteetaten (folkeregisteret) om hvilket navn barnet skal ha innen det fyller seks måneder, hvis ikke får barnet morens etternavn.

Navn kan endres ved melding til skattekontoret (folkeregisteret). Avslag på navneendring kan klages inn for statsforvalteren.

Når man skal gi etternavn til et barn kan man velge mellom morens og farens etternavn, eller gi barnet både morens og farens etternavn som dobbelt etternavn med bindestrek. Barnet kan også i stedet få et hvilket som helst etternavn hvis dette ikke er blant de beskyttede navn.

Dersom et etternavn (slektsnavn) er oppført i det sentrale folkeregisteret med mer enn 200 bærere, anses navnet som et ubeskyttet slektsnavn. Slike navn kan i utgangspunktet fritt velges som etternavn. Også navn som ikke er i bruk som etternavn her i riket kan i utgangspunktet tas i bruk som etternavn. For slike navn gjelder det imidlertid visse begrensninger ut fra forvekslingsrisiko med andre personnavn, navn på juridiske personer, varemerker og liknende.

Beskyttede etternavn, det vil si etternavn som bæres av 200 eller færre personer, kan det i utgangspunktet bare gis bevilling til å bruke dersom alle som allerede bærer navnet, samtykker. Visse presiseringer med hensyn til retten til navn er gjort i navneloven §§ 2 og 3.

De som skal gifte seg, kan ta den enes slektsnavn som felles slektsnavn, men de kan ikke velge et navn som er ervervet ved tidligere ekteskap. Ektefellene kan også hver for seg velge å beholde det navnet de hadde før ekteskapet.

Fornavn skal innen barnet fyller seks måneder meldes til Skatteetaten (folkeregisteret) av den eller de som har foreldreansvaret. Det kan ikke velges navn som kan bli til ulempe for vedkommende, og heller ikke navn som er eller har vært i bruk som slektsnavn og som ikke opprinnelig er et fornavn.

Som mellomnavn kan brukes navn som kan tas som etternavn.

Den som mener at hans navnerett er krenket ved en bevilling, må gjøre sin rett gjeldende ved søksmål innen to år etter at han fikk eller burde skaffet seg kunnskap om navnevedtaket. Søksmål må uansett reises innen ti år etter at navnevedtaket ble truffet.