Naturskadeloven er en norsk lov som pålegger kommunene hovedansvaret for å gjennomføre sikringstiltak mot naturskader. Den danner dermed kommunens hjemmelsgrunnlag for å forebygge slike skader, sammen med plan- og bygningsloven. Vedtaksmyndigheten innebærer blant annet rett til ekspropriasjon, og gir mulighet til å nedlegge forbud mot hogst, utnytting av natur og utbygging dersom dette vil vanskeliggjøre sikringstiltak eller øke risiko for naturskader.

Faktaboks

Fullt navn
lov om sikring mot naturskader
Kortnavn
naturskadeloven
Trådt i kraft
01.01.1995
Lovdata-ID
NL/lov/1994-03-25-7

Loven ble først vedtatt i 1961, og hadde opprinnelig regler om erstatning fra statens naturskadefond ved skade og om sikringsplikt for forebygging av ulykker. Høringsrunden av 1991 ble utsatt ettersom man ville ta med erfaringer etter nyttårsorkanen i 1992. Reglene om sikringsplikt er videreført i loven, mens erstatningsreglene ble i 2014 spaltet ut og videreført i naturskadeerstatningsloven. Landbruksdirektoratet fikk da også ansvar for naturskadeordningen. Lovene om naturskade og naturskadeerstatning må også leses i lys av naturskadeforsikringsloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg