Nanodiamant er diamantpartikler med utstrekning mindre enn 100 nanometer, altså 0,0001 mm. Slike små diamanter ble først oppdaget i støvet etter kraftige menneskeskapte eksplosjoner der karbon var tilstede.
Nanodiamanter dannes gjerne under spesielle betingelser ved høyt trykk og høy temperatur, og man har industrialisert eksplosjonsapparater for fremstilling av nanodiamant. Det er også utviklet en rekke andre metoder for å lage nanodiamant, for eksempel laser og mikrobølge-assisterte metoder.
Nanodiamanter har mange av de samme egenskapene som større diamanter, som høy hardhet og stor kjemisk stabilitet. Dette gjør dem velegnet til bruk i borekroner og slipemiddel der man vil ha overflater med lav ruhet. I tillegg har nanodiamantene stor overflate i forhold til volum, noe som gjør at overflatens kjemiske egenskaper får stor betydning i vekselvirkning med andre stoffer.
Nitrogen er en vanlig urenhet i diamant som gir opphav til såkalte nitrogenvakanser, ofte kalt NV-sentre. Et NV-senter formes når et karbonatom byttes ut med et nitrogenatom, og dette gir opphav til en karakteristisk rød fluorescens som kan brukes i magnetisk resonansavbilding av nanostrukturer og innen optisk avbildning av små biokjemiske systemer. Man tenker seg også at siden NV-sentre har sterkt lokaliserte elektronspinn, kan de brukes i kvantedatamaskiner.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.