Muslimmisjon, kristen misjonsvirksomhet blant muslimer. Pioneren for denne misjonen var den spanske fransiskaneren Ramón Llull, som virket på 1200-tallet. På 1500-tallet begynte også protestantisk islammisjon.

I Norge har det vært drevet misjonsvirksomhet blant muslimer siden 1930-årene. Kristen Muslimmisjon ble startet i 1940 av teologen Otto Torvik. Organisasjonen het Norsk Muhammedanermisjon fram til 2001.

I mange muslimske miljøer blir forsøkene på å få muslimer til å forlate islam oppfattet som et grovt overgrep. Andre har ikke problemer med misjon og at kristne forsøker å overbevise om sin tro, men kritiserer at kristen misjon ofte har forsøkt å omvende mennesker som er marginaliserte eller har en svak posisjon.

Det Svenska Missionsförbundet startet arbeid rettet mot muslimske befolkningsgrupper i Østturkestan i 1892 og fortsatte senere misjonsrabeid i India. Dansk Pathan Mission og Det Danske Missionsselskab startet arbeid blant muslimer i 1903 og har drevet misjon både i India og Pakistan og i Aden. Den danske legemisjonæren Marie Kristine Softe Holst (1866 – 1917) var blant de mest kjente i arbeidet. Andre land, som Storbritannia og Tyskland, var enda tidligere. De nordiske misjonstiltakene hadde gode forbindelser med utenlandske.

Mange tidlige misjoner, slik som Santalmisjonen, misjonerte aktivt i folkegrupper der det var mange muslimer. I mange områder det ble drevet misjon, slik som i Sudan og India, var det en befolkning som der befolkningen hadde tilhørighet i ulike trossamfunn.

Apostasi, eller frafall fra troen, er innen flere retninger av islam en handling som er uakseptabel. I flere land er det forbud mot å forlate islam og i enkelte land og områder kan frafall straffes med døden. Selv i land som har trosfrihet og der det ikke er juridiske stengsler mot å konvertere, kan overgang til en annen tro føre til et brudd med egen etnisk gruppe, familie og eget miljø. I mange muslimske miljøer er forsøkene på å få muslimer til å forlate islam oppfattet som et grovt overgrep.

Den historiske islamske ekspansjonen inn i tidligere kristne områder ble møtt med væpnede konfrontasjoner og gjenerobringer. På den iberiske halvøy (Spania og Portugal) førte konfrontasjonen til at store muslimske folkegrupper ble fordrevet. I flere land, blant annet i Afrika, så kristen misjon på seg som et forsvar mot islamsk ekspansjon. Den norske misjonspresten Karl Flatland, som arbeidet i Sudan, skrev i 1922 at misjonen forsøkte å bygge en demning mot islam.

Historisk har mange misjonskretser sett på misjon rettet mot tilhengere av islam som et forsvar av kristen tro, en religiøs plikt og som en fortsettelse av en lang kamp mot en ekspansiv religion.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.