Ramón Llull

Ramón Llull, misjonær, filosof og dikter fra Palma de Mallorca. Han var den første som utviklet en misjonsteori. En forutsetning for å drive misjon er kjennskap til språk, og med dette for øye stiftet han 1276 en høyskole for orientalske studier. I mer enn 30 år reiste han omkring, dels for å tale misjonens sak, dels for å virke blant muslimene og jødene. Ifølge et sagn led han martyrdøden i Algerie.

Llull utviklet en metode som på rasjonelt og uimotsigelig vis skulle overbevise motstanderne om kristendommens sannheter. Denne metoden («den lulliske kunst») var emne for hans forelesninger ved flere universiteter i Europa og for de filosofiske verkene Arbre de sciencia (1296) og Ars magna generalis ultima (1305–08). De bygger på en idé om en generell og rent mekanisk fremgangsmåte for å utlede (alle) sannheter fra et lite antall grunnsetninger og begreper, innskrevet på dreiende, konsentriske sirkler som gjorde det mulig å fremstille alle kombinasjoner. Systemet dannet skole etter hans død og øvde innflytelse helt frem til 1600-tallet. Bl.a. inspirerte det G. W. Leibniz i hans søken etter en «ars combinatoria».

Storparten av Llulls produksjon var opprinnelig skrevet på katalansk. Skrifter som er bevart på hans morsmål har medvirket på avgjørende måte til å gjøre katalansk til et litterært språk. Libre de contemplació en Deu (1272) er det første filosofiske skrift på et romansk folkemål. Libre d'amich e ama er, ved siden av L'arbre de filosofia d'amor (1298), en av den mystiske litteraturs perler. Den utopiske romanen Libre de Evast e de Aloma e de Blanquerna son fill (1283–86) er den første roman skrevet på et romansk språk. Blant hans verker skrevet i bunden form bør nevnes det elegiske diktet Desconhort (1295 eller 1305). I moderne tid er studiet av Llull gjenopptatt, og flere av hans skrifter er blitt oversatt, fremfor alt til engelsk. Et utvalg til norsk ved L. Sletsjøe utkom 1975.