Metafiksjon, (av meta- og lat. 'fiksjon'), skjønnlitteratur som er opptatt av selve skriveprosessen og sin egen tilblivelse. Den stiller spørsmål ved forholdet mellom tekst og virkelighet og prøver å avsløre de litterære konvensjonene ved hjelp av kommentarer, bruk av ironi og parodi, innmontering av andre tekster m.m. Selv om metafiksjon er et aspekt ved litteraturen som form snarere enn en sjanger, brukes begrepet likevel oftest om romanen.

Som estetisk fenomen forekommer metafiksjon i hele romantradisjonen fra Cervantes av, og har gjort seg gjeldende på forskjellige måter, avhengig av litterær periode og måten forfatteren kombinerer de metafiktive elementene med andre kunstgrep på. Parodien står sentralt i metafiksjonen, som leker med de litterære konvensjonene, fremhever dem eller bruker dem på nye og uvante måter for slik å tydeliggjøre og avsløre fiksjonens virkemidler. Særlig med postmodernismen har begrepet fått fornyet aktualitet. Mye av den eksperimenterende postmodernistiske litteraturen vil oppheve skillet mellom fiksjon, teori og kritikk, og metafiksjon er for enkelte teoretikere postmodernismens litterære uttrykk.

Norske romaner som med sin eksperimenterende form er metafiktive, er bl.a. Kjartan Fløgstads Det 7. klima (1986) og Jan Kjærstads Homo Falsus (1984).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.