Fredegunde, frankisk dronning; opprinnelig tjenestekvinne og frille hos kong Chilperik av Neustria, som viste henne vekk da han ektet vestgoterinnen Galsvinde, søster av hans bror Sigeberts hustru Brunehild. I 567 myrdet Chilperik Galsvinde på Fredegundes råd, og ektet henne. Fredegunde fikk 567 Sigebert myrdet, og forfulgte siden hans enke og barn. Striden mellom Fredegunde og Brunehild er et hovedmotiv i Nibelungensagnet. Sine egne stesønner drev hun i døden for å sikre tronen for sine egne barn. Ved Chilperiks død 584 dalte Fredegundes stjerne. Det lyktes henne likevel å vinne Paris, og, støttet til burgunderkongen Guntram, regjerte hun senere i vestriket (Neustria) til sin død. Hennes og Chilperiks eneste gjenlevende sønn, Chloat (Clotaire) 2 (død 629), overtok makten etter henne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.