Kassettbåndlager er en båndstasjon til datalagring som gjør bruk av båndkassetter. Kassettbåndstasjoner, også kalt streamere, ble tidligere ofte levert innebygd som standard utstyr i maskiner og servere. Stasjonene blir også levert som eksterne enheter. Kassettbånd var tidligere en vanlig måte for å lagre og transportere data og programmer, og har vært i bruk siden 1950-tallet. For eksempel var alt av spill og programmer til Commodore 64 lagret på kassettbånd som måtte stå i maskinen under bruk.

Faktaboks

Uttale
kassˈettbåndlager
Også kjent som

magnetbånd, båndlager

Kassettbånd har en stor ulempe i at det tar lang tid å søke frem og tilbake på båndet, ettersom data lagres sekvensielt. Derfor ble etter hvert sikkerhetskopiering det eneste bruksområdet, da det er et billig, lite, effektivt og forholdsvis sikkert lagringsmedium. Kassettbånd kan imidlertid påvirkes og skades av magnetisme.

Mens man i starten gjerne leverte kassettbåndstasjoner innebygget i servere, gikk tendensen senere i retning av rackbaserte enheter med et drev for lesing og skriving av data, samt automatisk tilgang til flere kassetter. For å øke kapasiteten ytterligere kunne man samle flere drev og over hundre kassetter i en bibliotekmodul, og sette sammen enda større kassettlagre ved å sammenstille flere bibliotekmoduler.

I personlige maskiner ble kassettbåndlager etter hvert erstattet av ulike former for disketter og senere CD, DVD, eksterne harddisker og skylagring. I servere er de fortsatt mye i bruk for sikkerhetskopiering av større datamengder.

Kassetter finnes i ulike størrelser og kapasiteter, og videreutvikles stadig. Vanlige størrelser (2021) ligger på rundt 5–10 TB, mens de finnes i størrelser på over 500 TB.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg