SS Regina Maris med leseil og månerekker
Regina Maris ble kjøpt av de norske rederne Siegfried og John Aage Wilson i 1963, og ble da omrigget fra skonnert til skonnertskip. Øverst står en liten månerekker.

Månerekker er det absolutt øverste seilet i en seilskipsmast med skværseil. Dette seilet er sjeldent.

Faktaboks

Etymologi

fra engelsk moonraker, 'skraper i månen'

Også kjent som

raker, måneraker, måneseil, månerakerseil

I for eksempel en stormast som er rigget med alle skværseilhøydene, er rekkefølgen fra dekk til topp: Storseil, mers, bram, røyl, skyseil, og månerekker. På skip med todelt mers og bram får en da 8 seil i høyden.

Månerekkeren står på masteseksjonen, eller stangen, som kalles månerekker- og skyseilstangen, som hviler på røylstangen. Månerekker, skyseil, og røyl kan også stå på én og samme stang. Røylstangen står på bramstangen, som står på mersestangen, som til sist står på undermasten.

Månerekkeren har vært brukt på enkelte amerikanske og britiske klippere, og på noen omriggede fartøy. Tidvis har det egentlig ikke vært plass til en månerekker, og denne har da blitt satt fra flaggstangen på mastetoppen. Den kunne også mangle løpende rigg, for eksempel braser.

Månerekkeren rekker til månen, som gir opphav til navnet – men egentlig stammer skyseilet og månerekkeren fra det engelske skyraker og moonraker, altså de raker eller skraper borti himmelen og månen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg