Liudolfingere, tysk dynasti som stammer fra Liudolf (død 866), som 852 ble markgreve og 860 hertug av Sachsen. Hans sønn Otto (død 912), hertug av Sachsen, var far til Henrik Fuglefangeren (ca. 875–936), som ble valgt til tysk konge 919. Han var far til bl.a. Otto 1 (912–973), som ble valgt til tysk konge 936 og kronet til keiser 962, Henrik (død 955), hertug av Bayern og Bruno (925–965), erkebiskop av Köln. Otto 1 var far til Liutgarde (død 953), som var gift med Konrad den røde, hertug av Lothringen, og Otto 2 (955–983), som ble valgt til tysk konge 961 og kronet til medkeiser 967, enekeiser fra 973. Sistnevntes sønn var Otto 3 (980–1002), tysk konge fra 983 og keiser fra 996.

Henrik Fuglefangerens sønn Henrik, hertug av Bayern, var far til Henrik den trettekjære, hertug av Bayern, som igjen var far til Henrik 2 (973–1024), som ble tysk konge 1002 og keiser 1014. Han ble kanonisert 1146.

Otto 1s datter Liutgarde var mor til Otto (død 1004), hertug av Kärnten, og dennes sønnesønn Konrad (ca. 990–1039) ble valgt til tysk konge 1024 og kronet til keiser 1027 (Konrad 2). Han var far til Henrik 3 (1017–56), som ble tysk konge 1039 og keiser 1046. Hans sønn Henrik 4 (1050–1106) var tysk konge fra 1056 og ble keiser 1084. Han var far til bl.a. Henrik 5 (1081–1125), som ble tysk konge 1106 og kronet til keiser 1111, og Agnes, som ble gift med Fredrik av Hohenstaufen. Deres etterkommere hohenstauferne regjerte i Tyskland 1138–1208 og 1212–54.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.