Bladmoser, Bryophyta, er en av tre grupper (divisjoner) av moser. Moser er en del av planteriket. I alt kjennes ca. 15 000 arter bladmoser. I Norge er det kjent ca. 800 arter. Bladmosene er en viktig del av vegetasjonen på Jorden, dette gjelder spesielt i kalde og fuktige områder.

Moseskuddet (gametofytten) har alltid stengel med blad . Enkelte moser har greiner langs stengelen og bladene på greinene avviker ofte morfologisk fra de vanlige bladene (kalles også stengelblader). Vanligvis er bladene spiralstilt, men de kan også sitte i to eller tre rader. Et primitivt system for vanntransport, bestående av spesialiserte celler, finnes ofte både hos gametofyttens stengel og hos sporofyttens stilk. Sporofytten består av en stilk og ett sporehus. Sporehuset har vanligvis et lokk som faller av når sporene er modne og klare til å spre seg. Stomata kan forekomme i sporehusveggen. Elaterer finnes ikke hos bladmosene, men det sitter ofte en eller to ringer med tenner rundt sporehusåpningen. Disse kalles peristomtenner og lukker sporehusåpningen under fuktige værforhold for å hindre sporespredning, mens de åpner seg for å slippe ut sporer når det er tørt i været. En spore som spirer danner et protonema (forkim), som enten består av trådfine filamenter (hos de fleste bladmoser) eller et thallus (f.eks. hos Sphagnum). Fra protonemaet kan det vokse opp en eller flere gametofytter.

Bladmoser deles i sju klasser:

  • Klasse Takakiaopsida (ikke i Norge)
  • Klasse Sphagnopsida
  • Klasse Andreaeopsida
  • Klasse Oedipodiopsida
  • Klasse Polytrichopsida
  • Klasse Tetraphidopsida
  • Klasse Bryopsida

Bladmosene er en viktig del av vegetasjonen på Jorden. I skogen danner de ofte bunndekket; i myrene, på høyfjellet og i arktiske strøk utgjør de mange steder hovedmassen av vegetasjonen. Økologisk spiller bladmosene en stor rolle, ikke minst ved den evnen de har til å holde på fuktigheten.

Noen bladmosearter utnyttes teknisk, som dyrefôr er de ubrukelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.