Bladmosen storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus
Storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Storbørnemose
Av /NTNU/Vitenskapsmuseet.
Lisens: CC BY 4.0

Leucobryum glaucum, blåmose. Foto fra: Munkholm Skov, Mariager, Danmark

Bladmoser er en av de tre gruppene moser. De to andre gruppene er levermoser og nålkapselmoser. Felles for alle moser er at de er enkle planter, med stengel og blad, som formerer seg med sporer (ikke frø).

Faktaboks

også kjent som:
Bryophyta, Musci

Bladmoser er den mest artsrike av de tre mosegruppene. På verdensbasis er det kjent cirka 15 000 arter bladmoser. I Norge er det kjent cirka 800 arter.

Bladmosene er en viktig del av vegetasjonenJorden, spesielt i kalde og fuktige områder. Torvmosene er spesielt viktige gjennom sin rolle som torvdannere i myr. Bare omkring 3% av landjorda består av myr, men disse tre prosentene lagrer nesten 1/3 av alt karbon (C) på landjorda. Torvmosene og myra spiller derfor en viktig rolle for karbonsyklusen på land.

Beskrivelse

Bladmoser har en livssyklus med to faser. Den første fasen er moseskuddet med stengel og blad (kalles gametofytt). Den andre fasen har stilk og sporehus (kalles sporofytt).

Moseskuddet

Moseskuddet (gametofytten) har alltid stengel med blad. Enkelte moser har greiner langs stengelen og bladene på greinene avviker ofte morfologisk fra stengelbladene. Vanligvis er bladene spiralstilt, men de kan også sitte i to eller tre rader. Moseskuddet produserer kjønnsceller (gameter), disse kan enten dannes sammen på ett skudd (sambu) eller dannes på egne hann og hunn skudd (særbu). For at befruktning skal kunne finne sted må de hannlige kjønnscellene (spermatozoidene) svømme eller transporteres i vann til den hunnlige kjønnscellen (egget). Hvis det skjer en befruktning dannes en zygote som utvikler seg til en sporofytt.

Et primitivt system for vanntransport, bestående av spesialiserte celler, finnes ofte både hos gametofyttens stengel og hos sporofyttens stilk.

Sporofytt

Sporofytten består av en stilk og ett sporehus.

Sporehuset har vanligvis et lokk som faller av når sporene er modne og klare til å spre seg. I sporehusveggen hos noen arter det en spalteåpning, kalt stomata.

Noe som skiller bladmosene fra levermosene er at bladmosene ikke har elaterer, som er en type lange celler i sporehuset.

Hos bladmosene sitter det ofte en eller to ringer med tenner rundt sporehusåpningen. Disse kalles peristomtenner og lukker sporehusåpningen under fuktige værforhold for å hindre sporespredning, mens de åpner seg for å slippe ut sporer når det er tørt i været.

En spore som spirer danner et protonema (forkim), som enten består av trådfine filamenter (hos de fleste bladmoser) eller et thallus (f.eks. hos torvmoser Sphagnum). Fra protonemaet kan det vokse opp en eller flere gametofytter.

Systematikk

Bladmoser deles i sju klasser:

  • Klasse Takakiaopsida (ikke i Norge)
  • Klasse Sphagnopsida
  • Klasse Andreaeopsida
  • Klasse Oedipodiopsida
  • Klasse Polytrichopsida
  • Klasse Tetraphidopsida
  • Klasse Bryopsida

Utbredelse og økologi

Bladmosene er en viktig del av vegetasjonen på Jorden. I skogen danner de ofte bunndekket; i myrene, på høyfjellet og i arktiske strøk utgjør de mange steder hovedmassen av vegetasjonen. Økologisk spiller bladmosene en stor rolle, ikke minst ved den evnen de har til å holde på fuktigheten.

Noen bladmosearter utnyttes teknisk, som dyrefôr er de ubrukelige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg