Lagringstetthet er hvor mye data man kan lagre på en gitt lengde (spor), et gitt areal eller volum i en lagringsenhet. Den måles vanligvis i bit/in², bits per square inch, det vil si binærsifre per kvadrattomme. Tilsvarende oppgis størrelsen på en bit-celle, som er arealet eller volumet som kreves for å lagre én bit.
Faktaboks
- Også kjent som
-
pakketetthet, bittetthet, engelsk storage density, areal density
Måleenheten for lagringstettet varierer med type enhet. Tidligere var enheten ofte endimensjonal, og ved for eksempel magnetbånd ble biter per tomme (bits per inch, forkortet BPI) benyttet. I dag oppgir man vanligvis antall biter per kvadrattomme (bit/in²). En moderne harddisk i 2022 kan for eksempel lagre over 1 terabiter per kvadrattomme (Tbit/in²).
I all hovedsak er det utviklingen innen lagringstetthet som setter begrensingen for maksimal kapasitet ulike lagringsmedier kan ha. Ofte skyldes dette fastsatte fysiske begrensinger på størrelsen til lagringsmediet, slik som med SD-minnekort og harddisker. I andre tilfeller, og spesielt ved nye typer utstyr, begrenses dette av hva som oppleves som en praktisk størrelse av forbrukeren.
Punktet der forbrukerelektronikk ikke lenger ønskes i mindre størrelse, eller med mer lagringsplass, nærmer seg imidlertid. Dette vil kunne begrense behovet for ytterligere økning av lagringstetthet. En ser at lagringstettheten for harddisker i løpet av 2020–2022 har stoppet litt opp rundt 1 terabit per tomme. Historisk har økning i lagringstetthet hatt en omvendt korrelasjon med kostnad per bit.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.