binærtegn

Binærtegn er tall uttrykt i et tallsystem med kun to mulige tegn, grafisk uttrykt ved "0" eller "1", som opptrer i aktuelle sekvenser. Tallverdien bestemmes av lengden på sekvensen og verdiene 0 eller 1 i hver posisjon.

Faktaboks

Etymologi
engelsk; binary digit
Også kjent som
Binærsiffer
Binærtall
bit

Eksempelvis blir tallet 9 fra et 10-tallsystem (dekadisk system) uttrykt som 1001, fordi 1 x 8 + 0 x 4 + 0 x 2 + 1 = 9. Tallet 19 blir uttrykt som 10011, fordi 1 x 16 + 0 x 8 + 0 x 4 + 1 x 2 + 1 = 19.

Det er altså 0/1-sifferet som avgjør om aktuell potens av grunntallet 2 skal medregnes eller ikke. Dette er derfor et posisjonsystem, og kalles gjerne to-tallsystemet.

Alfabet

Med passende skiller mellom påfølgende tall kan tall-informasjon formidles som en strøm av 1 og 0. Man kan også velge å definere et alfabet der det bestemmes at alle tallverdier skal ha samme antall binærsifre, eksempelvis 7 stk 0/1, som gir 128 varianter. Hvert tall kan tilegnes en gitt bokstav eller et annet grafisk tegn. Så lenge gruppene opprettholdes kan 7-bit-gruppene på denne måten formidle tekst. Ulike alfabeter kan opprettes for diverse formål.

Det er vanlig ved dataoverføring at et åttende bit legges inn i hver gruppe for å kontrollere om det kan ha oppstått en forvrengning av et siffer til alternativ verdi. Dette kalles en sjekksum. Slike åttebitsgrupper kalles ofte for "karakter" eller "byte".

Opprettholdelse av gruppene kan skje ved at det ved start sendes et spesialsignal eller en gjenkjennbar sekvens av 0/1, slik at mottaker kan se når virkelige data begynner å komme og kan telle seg frem til hvert skille mellom gruppene (synkron overføring). Det kan alternativt være aktuelt å tilføye et startbit med fast verdi for hver gruppe, særlig dersom disse kommer i tilfeldig tidsavstand (start-stopp overføring, asynkron overføring), eller at startbitene ved synkron overføring danner et særskilt mønster som kan gjenkjenne hos mottakeren.

Digitalisering

I digital elektronikk er det naturlig med to alternative tilstander i de elektroniske kretselementene, og disse kan representere 0 og 1. Det kan være spenning av/på eller +/-, og det kan være tone av/på eller høy/lav. Tilstandene er veldefinerte, og de kan kan veksles raskt og sikkert så lenge det er lite støy i systemet.

Tegnene i alfabetet kan være måleverdier for tale, slik som i PCM-telefoni, eller de kan angi form og farge på grafiske elementer som kan brukes til å bygge opp bildene i digitale fjernsynsystemer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg