Distanseløp i idrett er konkurranser over lange strekninger, ofte i betydningen lengre løp enn de vanlige mesterskapsøvelsene. Betegnelsen brukes særlig i friidrett, men også i langrenn (turrenn, langløp), hurtigløp på skøyter (langløp), hundekjøring, bilsport, motorbåtsport og andre steder.

I friidrett ble opprinnelig alle løp over 1 engelsk mil kalt distanseløp, senere fikk man betegnelsene mellomdistanseløp (800–3000 meter) og langdistanseløp (fra og med 5000 meter, kvinner 3000 meter). Det lengste langdistanseløpet i mesterskapssammenheng (OL/VM) er maratonløp på vei (42 195 meter), konkurranser over enda lengre distanser kalles ultramaratonløp eller bare ultraløp.

Sololøp over lange distanser er det mange beretninger om allerede i 1800-årene, men de er ofte upålitelige. Blant annet skal nordmannen Mensen Ernst foretatt en rekke slike distanseløp i 1830-årene. Av mer eller mindre veldokumenterte lange sololøp kan det nevnes et løp av briten Al Howie tvers over Canada 1991 (7296 km på 72,5 døgn) og Australia rundt av Ron Grant 1983 (13 383 km på 217 døgn). Nordmannen Torleif Rekkebo løp i 1989 strekningen Trondheim–Oslo (ca. 550 km) uten stans på 3 døgn 8 timer 15 minutter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.