distanseløp

Bildet fra 2009 under Morat-Fribourg løpet i Sveits.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Artikkelstart

Distanseløp i idrett er konkurranser over lange strekninger, ofte i betydningen lengre løp enn de vanlige mesterskapsøvelsene. Betegnelsen brukes særlig i friidrett, men også i langrenn (turrenn, langløp), hurtigløp på skøyter (langløp), hundekjøring, bilsport, motorbåtsport og lignende.

Faktaboks

Uttale
distˈanseløp

I friidrett ble opprinnelig alle løp over en engelsk mil kalt distanseløp, senere fikk man betegnelsene mellomdistanseløp (800–3000 meter) og langdistanseløp (fra og med 5000 meter; 3000 meter for kvinner). Det lengste langdistanseløpet i mesterskapssammenheng (OL/VM) er maratonløp på vei (42 195 meter), konkurranser over enda lengre distanser kalles ultramaratonløp eller bare ultraløp.

Sololøp over lange distanser er det mange beretninger om allerede på 1800-tallet, men de er ofte upålitelige. Blant annet skal nordmannen Mensen Ernst ha foretatt en rekke slike distanseløp på 1830-tallet. Av mer eller mindre veldokumenterte lange sololøp kan nevnes et løp av briten Al Howie tvers over Canada i 1991 (7296 kilometer på 72,5 døgn) og Australia rundt av Ron Grant i 1983 (13 383 kilometer på 217 døgn). Nordmannen Torleif Rekkebo løp i 1989 strekningen Trondheim–Oslo (cirka 550 kilometer) uten stans på 3 døgn, 8 timer og 15 minutter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg