Distanseløp, i idrett konkurranser over lange strekninger, ofte i betydningen lengre løp enn de vanlige mesterskapsøvelsene. Betegnelsen brukes særlig i friidrett, men også i langrenn (turrenn), hurtigløp på skøyter (langløp), hundekjøring, bilsport, motorbåtsport m.fl.

I friidrett ble opprinnelig alle løp over 1 engelsk mil kalt distanseløp, senere fikk man betegnelsene mellomdistanseløp (800–3000 m) og langdistanseløp (f.o.m. 5000 m, kvinner f.o.m. 3000 m). Det lengste langdistanseløpet i mesterskapssammenheng (OL/VM) er maratonløp på vei (42 195 m), konkurranser over enda lengre distanser kalles ultramaratonløp.

Sololøp over lange distanser er det mange beretninger om allerede på 1800-tallet, men de er ofte upålitelige. Bl.a. skal nordmannen Mensen Ernstha foretatt en rekke slike distanseløp i 1830-årene. Av mer eller mindre veldokumenterte lange sololøp kan nevnes et løp av briten Al Howie tvers over Canada 1991 (7296 km på 72,5 døgn) og et løp Australia rundt av Ron Grant 1983 (13 383 km på 217 døgn). Nordmannen Torleif Rekkebo løp 1989 strekningen Trondheim–Oslo (ca. 550 km) uten stans på 3 døgn 8 timer 15 min.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.