kvikksølv – kvikksølvforgiftning

Kvikksølv er til dels meget giftig, men giftvirkningen er avhengig av kvikksølvets kjemiske tilstand. Kvikksølvpreparater har vært brukt som legemidler helt siden oldtiden. Kvikksølvforgiftning oppstår ved innånding av kvikksølvdamper, inntak av kvikksølvsalter, bruk av kvikksølvpreparater utvortes eller innvortes. Ved akutt forgiftning oppstår metallsmak i munnen, smerter i mage og tarmer, brekninger, blodig diaré, betennelse i munnhulen (stomatitis) samt sterk nyreskade som lett blir dødsårsaken. Den kroniske formen viser tannkjøttforandringer, nervøse symptomer som pirrelighet, søvnløshet og skjelvinger m.m. Kvikksølvforgiftning kan påvirkes gunstig ved behandling med dimerkaprol, et stoff som har evne til å befordre utskillelsen av tunge metallsalter i urinen.

Mange organiske kvikksølvpreparater, f.eks. forskjellige kvikksølvacetater, hadde lenge anvendelse i arbeidslivet, særlig som soppdrepende midler for beising av korn og i papir- og celluloseindustrien for å motvirke råte. Disse kvikksølvforbindelsene angriper selv i små doser den menneskelige organisme, særlig hjernen; sykdomsbildet er forskjellig fra vanlig kvikksølvforgiftning.

I en del land er bruken av kvikksølvholdige produkter forbudt uten etter spesiell tillatelse pga. det påviste økende kvikksølvinnholdet i vassdrag, fjorder, sjøer, fisk og andre levende vesener.

Administrativ norm for forurensning av kvikksølv og kvikksølvforbindelser i arbeidsmiljø er 0,1 mg/m3 luft (for alkylforbindelser 0,05 mg/m3).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.