Gift, etter alminnelig språkbruk stoff som i små mengder, fra brøkdeler av milligram til noen gram, virker kjemisk skadelig eller drepende på levende organismer. Det finnes imidlertid ingen klar definisjon av begrepet gift. Heller ikke kjennes noen absolutte gifter, dvs. slike som er giftige hvor liten dosen enn er. Adrenalin og stryknin, som i egnede, små doser anvendes som legemidler, blir gift når de tas inn i større doser. Koksalt, tatt inn i store mengder, over 300 g i døgnet, kan virke drepende, og rent vann, som bringes inn i blodbanen i tilstrekkelig mengde, virker skadelig, uten at koksalt og vann derfor kalles gifter. Visse stoffer, f.eks. adrenalin og slangegift, er virksomme eller giftige bare når de kommer inn i blodet.

Om behandling av forgiftninger, se førstehjelp. Gifter virker ikke likt på alle levende organismer. Ømfintligheten f.eks. overfor morfin blir større, jo lenger man kommer opp i rekken hos virveldyrene. Mennesket, og særlig barn, er mest ømfintlige. Personer i 20–60-års alderen tåler som regel gifter bedre enn barn og eldre. Menn pleier å være mindre ømfintlige overfor gifter enn kvinner. Ved stadig bruk av noen gifter (arsenikk, morfin) inntrer tilvenning, slik at de som tar dem, tåler doser som ville drepe andre mennesker. Tilvenning sees også ved bruk av tobakk (nikotin). Gifter forekommer i naturen i mange planter (giftplanter), i dyreriket (insekter, slanger) og i mineralriket. De kan også dannes ved kjemiske og biokjemiske prosesser.

Læren om gifter kalles toksikologi.

Gifter kan deles inn i følgende grupper:

Etsende gifter fremkaller svære skader på det stedet de berører. Til disse gifter hører sterke syrer (saltsyre, salpetersyre, svovelsyre) og alkalier (ammoniakk, lut), arsenikk, fosfor, brom, klor og visse giftgasser som har vært brukt i krigsøyemed, og salter av kobber, kvikksølv og sølv.

Til disse regner man alkohol, kloroform, opium og morfin, belladonna og atropin, bulmeurt, nikotin, hasjisj, giftkjeks (coniin) og visse slangegifter. Her kan også nevnes digitalis, som virker på hjerte og kretsløp, sovemidler i barbitursyrerekken, samt visse plantevernmidler.

Blodgifter ødelegger de røde blodcellene eller hindrer dem i deres funksjon. Til disse giftene regnes karbonmonoksid, hydrogensulfid, blåsyre, kaliumklorat og andre.

Toksiner er gifter som dannes av bakterier.

Ved utlevering av visse legemidler som f.eks. preparater med innhold av narkotiske stoffer eller barbiturater fra apotek, skal etiketten være påført et giftmerke bestående av et dødningehode eller ordet «Gift» i hvitt trykk på sort eller blå bunn. Ved utlevering av gifter fra kjøpmenn, som har departementets tillatelse til å selge slike stoffer til teknisk, vitenskapelig og annet ikke-medisinsk bruk, skal emballasjen være påført giftmerke og advarselstekst trykt med sorte bokstaver på gul bunn.

Produksjon, oppbevaring og omsetning av gifter og giftige preparater er regulert ved lover og forskrifter. Legemiddelloven av 4. desember 1992 omfatter legemidler og visse andre gifter til medisinsk bruk. Loven bestemmer at legemidler som hovedregel bare kan selges av apotek og godkjente grossister. Reseptfrie legemidler kan selges av andre, f.eks. dagligvarebutikker. Produksjon kan bare foretas av en som har apotekbevilling eller etter tillatelse fra departementet. Det finnes et eget kapittel om narkotika. Apotekloven av 21. juni 1963 inneholder bl.a. regler om erstatningsansvar for skader som følge av feil eller mangler ved gifter.

Plantevernmidler kommer inn under særskilt lovgivning. De omfattes av plantevernmiddelloven av 5. april 1963.

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 stiller bestemte krav til virksomheter hvor giftige eller andre helsefarlige stoffer blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko. Arbeidsprosessene og arbeidet for øvrig skal være fullt forsvarlig slik at arbeidstagerne er sikret mot ulykker, helseskader eller særlig ubehag. Det skal foretas fortløpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstagernes helse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.