mudderslanger

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Mudderslanger er en reptilfamilie i underordenen slanger. Mudderslanger omfatter to arter, begge i slekten Xenopeltis. På engelsk kalles de sunbeam snakes fordi skjellene skinner i alle regnbuens farger når solen skinner på dem. De er delvis gravende, relativt små kvelerslanger som lever i Sørøst Asia.

Faktaboks

Også kjent som
Xenopeltidae

Beskrivelse

Mudderslanger har en sylindrisk kropp som kan virke en anelse flattrykt. Den korte halen utgjør bare en tidel av totallengden. Hodet er flattrykt og kileformet med omtrent samme diameter som halsen. Øynene er små. Til forskjell fra andre primitive slanger, består hodeskjellene av store plater, som hos snokene, og bukskjellene er vesentlig større enn ryggskjellene og omdannet til tverrstilte plater. Beina i skallen er nokså sammenvokst.

Tennene er små, tettsittende og sterkt krummet. I motsetning til de fleste andre slanger har de også tenner på bein foran i overkjeven. De unge mudderslangene har tenner som er hengslet til kjeven ved hjelp av bindevev, mens de hos voksne er ubevegelig bundet til kjeven. Begge lungene er velutviklet, den venstre er halvparten så stor som den høyre. Bekkenbelte eller baklemmer finnes ikke.

Mudderslangene er svært vakre. De glatte skjellene er sterkt iridiserende og i sollys vil de skinne i alle regnbuens farger (derav det engelske navnet sunbeam snakes). På grunn av deres skjulte levevis er det imidlertid sjelden å se dem i sollys. Ryggsidens grunnfarge er svart eller mørkebrun. Buksiden er gråhvit, og det hvite strekker seg opp til leppeskjellene. Unge dyr har en lys ring i bakhodet. Hunnen er noe større enn hannen og blir gjerne rundt 90 centimeter, men kan bli opptil 1,25 meter.

Utbredelse

De lever i Sørøst-Asia fra Andamanene og Nikobarene i Bengalbukta, østover gjennom det sørlige Kina, Myanmar, Thailand, Laos, Vietnam, Kambodsja, Malaysia og Indonesia, til Borneo, Sulawesi og de sørvestlige deler av Filippinene.

Habitat

De viktigste tilholdssteder er fuktige skoger, skogkanter, rismarker og hager.

Atferd

Mudderslangene har et delvis gravende levevis. De kan grave ganger dypt i bløt jord, men de benytter også gjerne ganger gravd ut av andre dyr. Om dagen holder de seg helst skjult under bakken, men kommer til overflaten for å jakte om natten. På overflaten finner man dem helst under stokker og steiner. De beveger seg hurtig og virker rastløse. Hodet holdes presset mot bakken mens de vifter med tungen. Hvis de blir berørt, kan de gjøre seg stive og gjøre uberegnelige kast med hele kroppen. Det er også beskrevet at de kan vibrere halen som klapperslanger. I tillegg kan de utskille illeluktende sekreter fra kloakkåpningen for å skremme bort en angriper.

Føde

Byttet drepes ved kvelning. De viktigste næringsobjekter er øgler (særlig skinker), slanger, små pattedyr, frosk og av og til fugler. De unge mudderslangene, med hengslede tenner, spiser særlig skinker, mens de voksne tar forholdsvis mer småpattedyr. De kan svelge byttet mye raskere enn de fleste andre slanger.

Reproduksjon

Det foreligger lite opplysninger om reproduksjon hos denne familien. De legger egg, sannsynligvis inntil 17 i kullet. Eggene klekkes etter 7-8 uker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg