kuros

Kuros fra Anavysos, Attika, cirka 530 fvt. Statuen er i sin positur arkaisk, mens den begynnende naturalismen i den anatomiske framstillingen peker framover mot den klassiske perioden. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.
Kore
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kuros er i arkeologi og kunsthistorie betegnelse for arkaiske votivstatuer av nakne unge menn, tidligere ofte betraktet som Apollon-fremstillinger. Kroppen har en frontal holdning, med armene langs siden og hendene lett knyttet; venstre ben noe fremstrakt som en gående. Kuroi som motiv i gresk kunst har sin storhetstid i det 5. og 6. århundre fvt. Tidlige kuroi viser i sin positur påvirkning fra Egypt, mens nakenheten og vektleggingen av det anatomiske anses som typisk gresk.

Faktaboks

Etymologi
av gresk, flertall kuroi

Gjennom to århundrer skjer en bemerkelsesverdig utvikling i behandlingen av det anatomiske, med en stadig stigende grad av naturalisme. De yngste kuroi, mange funnet under utgravningen av den eldste Akropolis-borgen i Athen, har lemmer og muskulatur som er fullt modellert, og må regnes til den klassiske perioden heller enn den arkaiske. En rekke statuer av unge menn fortsetter kuros-tradisjonen fra arkaisk tid, men deres holdning er friere. De er fremstilt i såkalt contraposto, en stilling hvor vekten hviler på det ene benet. slik at hoften blir skjøvet opp og skulderen over denne senkes lett.

Avbildede unge kvinner fra samme periode – kore, flertall korai – er alltid påkledd, og som regel under legemsstørrelse. Påkledningen er enten en tung dorisk peplos eller en tynnere jonisk khiton. Venstre hånd holder tak i kledningen for å framheve denne og antyde gange. Den høyre armen er som regel hevet eller hviler på brystet og holder en offergave – en fugl, frukt eller blomst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg