Etterligning av delprosesser i naturlig fotosyntese med formål å fange og lagre solenergi i form av kjemiske bindinger i organiske molekyler, eller fotokatalytisk spalting av vann for å produsere protoner, elektroner, hydrogen og oksygen. Kunstig fotosyntese er basert på biomimetikk hvor biologiske prinsipper blir anvendt i teknologisk sammenheng. Kunstig fotosyntese kan drives i en kombinasjon mellom lysabsorberende systemer som silisiumbaserte solceller, porfyriner og andre fotosensitiserende stoffer som skal etterligne klorofyll, samt  katalysatorer og spesielle bakterier og enzymer. Den enkleste form for fotokjemisk reduksjon som etterligner den naturlige er  reduksjon av karbondioksid til karbonmonoksid (CO),  med håp om å kunne lage andre reduserte karbonforbindelser som formaldehyd og metanol. Kunstige systemer for oksidasjon av vann blir dyre hvis de skal basere seg på katalysatorer av kostbare og sjeldne grunnstoffer som ruthenium og rhenium, og man søker også etter NADPH-inspirerte stoffer. Selv om det er teknologioptimisme har det vist seg å være kostnadseffektivt vanskelig å imitere og etterligne lysabsorbsjon og vannspaltingen tilknyttet tylakoidmembranene og CO2-reduksjonen i stroma i kloroplastene,  med alle sine proteinkomplekser og enzymer, raffinert og selektert gjennom evolusjonen i mange hundre millioner år. Det er noen av de samme vanskelighetene man opplever i forsøket å etterligne biologisk nitrogenfiksering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.