kostnadsestimat - prosjektledelse

Kostnadsestimat er et overslag over hva det vil koste å gjennomføre et prosjekt. Et kostnadsestimat er en prognose for de totale kostnader for prosjektet. Dette innebærer at alle estimater er en tilnærmet beregning og er beheftet med usikkerhet.

Kostnadsestimatet benyttes til en lønnsomhetsberegning av prosjektet, samt som et grunnlag for oppfølging av kostnadspådraget under gjennomføring av prosjektet.

Estimatklasser

Ethvert prosjekt starter med en grov skisse eller idé som gjennom planlegging detaljeres ut til en endelig definisjon eller beskrivelse av hva som skal være prosjektets resultat. Det er behov for et kostnadsestimat i alle ulike faser av dette arbeidet. Det innebærer at de tidlige estimatene er utarbeidet på tynt og ufullstendig grunnlag, mens de siste estimatene er basert på detaljerte tegninger og spesifikasjoner.

Det er vanlig å gruppere disse ulike estimatene i klasser avhengig av når i prosjektets livsløp de er utarbeidet. Til hver klasse kan estimatets nøyaktighet (usikkerhet) anslås. Et estimat i en tidlig fase kan ha en nøyaktighet på 40-50 prosent, mens det siste estimatet før prosjektarbeidet starter gjerne bør ha en nøyaktighet på fem til ti prosent.

Prosjektreserver

En S-kurve angir den kumulative sannsynligheten for å unngå overskridelser. P50-estimatet er styringsramme (referanseestimat) og har 50% sannsynlighet for å unngå overskridelse. Det inneholder en post for å dekke uspesifiserte kostnader. P85-estimatet er en øvre kostnadsramme og inkluderer en post for uforutsette kostnader.
S-kurve kostnadsestimat
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det er vanlig at et kostnadsestimat inneholder reserver. Det er to typer reserver:

  • Uspesifiserte kostnader (forventet tillegg)
  • Uforutsette kostnader

Uspesifiserte kostnader benevnes også forventet tillegg, og skal dekke ting som erfaringsmessig avdekkes gjennom mer detaljert planlegging. Dette er kostnader som forventes påløpt, men som ikke kan identifiseres på det tidspunktet estimatet utarbeides. Denne posten disponeres av prosjektleder.

Uforutsette kostnader skal dekke ting som ikke kunne forutses. Dette er kostnader som i utgangspunktet ikke var forventet. Denne posten disponeres av prosjekteieren.

For statlige prosjekter som kommer inn under Finansdepartementets kvalitetsregime, er det laget en egen veileder. Her opereres det med en basiskostnad som fremkommer ved at det gjøres en grunnkalkyle som er summen av mest sannsynlige verdi for alle kostnadsposter. Det legges til en post (uspesifisert) for å dekke kostnader som erfaringsmessig vil komme, og summen kalles basiskostnad. Det legges så til et forventet tillegg som gir en forventet kostnad. På toppen av dette gjøres det også en usikkerhetsavsetning.

Estimeringsmetoder

Den mest nøyaktige måten å estimere kostnader på er å ta utgangspunkt i detaljerte tegninger og gjøre uavhengig anslag for kostnadene for hver enkelt arbeidsoppgave. Dette er en omfattende og tidkrevende prosess som ikke kan benyttes for de tidligste estimatene. For tidlig estimering benyttes enten relasjonsestimering eller faktorestimering.

Relasjonsestimering tar utgangspunkt i kostnadene for et lignende prosjekt som er ferdigstilt og med kjente kostnader. Disse korrigeres for ulik størrelse eller kapasitet samt for tid og sted for gjennomføring.

Faktorestimering tar utgangspunkt i de største utstyrsenhetene og beregner kostnader for disse. Dersom det er kjent hvor stor prosentandel av de totale kostnader utstyrsenhetene utgjør for den aktuelle typen av prosjekter, kan totale kostnader for prosjektet anslås.

For å anslå usikkerhet i et kostnadsestimat (nedbrutt på en rekke poster) antas det at kostnadene følger en statistisk fordeling hvor forventningsverdi og varians kan beregnes (se estimering av usikkerhet). Det er vanlig å benytte en skjevfordeling, for eksempel en β-fordeling.

Et kostnadsestimat utarbeidet på grunnlag av mengdetall, kalles et basisestimat. Det legges til en uspesifisert-post for å få estimat med en sannsynlighet på 50 prosent mot overskridelse. Dette er et referanseestimat som er en del av prosjektoppfølgingsreferansen, og refereres til som et P50-estimat. Det utgjør en styringsramme for prosjektet. Legges det også til en uforutsett-post vil sannsynligheten for å unngå overskridelse kunne komme opp til for eksempel 85 prosent (P85-estimat). Dette utgjør en kostnadsramme for prosjektet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Drevland, F. (2013). Kostnadsestimering under usikkerhet. Trondheim: Concept-programmet.
  • Johansen, A., Olsson, N., Jergeas, G., Rolstadås, A. (2019). Project Risk and Opportunity Management – An Owner's Perspective. London: Routledge.
  • Rolstadås, A., Olsson, N., Johansen, A. & Langlo, J. A. (2020). Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst. 2. utgave. Trondheim: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg