usikkerhet - prosjektledelse

En beslutning om å ta en aksjon påvirkes av ytre forhold (usikkerhetsfaktorer) som skaper usikkerhet. Usikkerheten fører til at det kan bli flere alternative resultater (som ikke er kjent på forhånd). Hvert mulig resultat har en konsekvens. Positiv konsekvens leder til en mulighet mens negativ konsekvens leder til en risiko.
Usikkerhet i prosjekter
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Usikkerhet er innenfor prosjektledelse manglende eller ufullstendig informasjon eller kunnskap om utfallet av en hendelse eller beslutning i et prosjekt.

I prosjektledelseslitteraturen er det ulike oppfatninger av hva usikkerhet i et prosjekt er. En mye brukt definisjon er at usikkerhet er differansen mellom den informasjon som er nødvendig for en oppgave og den informasjon organisasjonen besitter. Et fellestrekk for de ulike definisjonene er at usikkerhet er knyttet til at det er noe vi ikke vet.

  • Les mer om usikkerhet i forbindelse med risikostyring.

To hovedkategorier av usikkerhet

Ved planlegging og gjennomføring av prosjekter er det to hovedkategorier av usikkerhet:

  • Hendelsesusikkerhet – hendelser eller situasjoner som inntreffer uventet eller som uteblir.
  • Estimatusikkerhet – avvik mellom oppnådd og planlagt (estimert) verdi for en styringsparameter.

Hendelsesusikkerheten er knyttet til at det skjer uventede ting under gjennomføring av prosjektet. Estimatusikkerheten er et uttrykk for nøyaktigheten av prosjektplanen, det vil si arbeidsomfanget, tidsplanen og kostnadsestimatet.

Usikkerhet, risiko og mulighet

Omfanget av usikkerhet kan angis ved å anslå sannsynlighet – sannsynligheten for at en hendelse inntreffer eller sannsynligheten for at vi oppnår en planlagt verdi. Et eksempel er at vi anslår 20 prosent sannsynlighet for at manglende tillatelser gjør at vi må utsette oppstart av arbeider. Et annet eksempel er at vi antar 10 prosent sannsynlighet for at vi får en kostnadsoverskridelse.

Usikkerhet kan være både positiv og negativ. Negativ usikkerhet er knyttet til uønskede hendelser, mens positiv usikkerhet gir muligheter som kan utnyttes. Forhold som skaper usikkerhet i et prosjekt, kalles usikkerhetsfaktorer.

Tar vi hensyn til konsekvensene av at en usikkerhet inntreffer, får vi en risiko eller mulighet. Risiko er sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer multiplisert med de konsekvenser det skaper. Tilsvarende er mulighet sannsynligheten for at en ønsket hendelse inntreffer multiplisert med de konsekvenser det gir.

Et eksempel kan være usikkerhet knyttet til teknologi for en ny utstyrsenhet. Vi kan anslå sannsynligheten for at denne ikke fungerer til 20 prosent. Dersom det inntreffer, krever det ombygninger og bruk av en annen type utstyr. Kostnadene til dette er anslått til 50 000 kroner. Risikoen blir da 10 000 kroner, som vi finner ved å ta 20 prosent av 50 000 kroner.

Mens risikovurderinger gjøres i de fleste større prosjekter, er ikke det samme tilfelle når det gjelder å utnytte muligheter.

Typer av usikkerhet

Usikkerheten i et prosjekt vil avta over tid. Den operasjonelle usikkerheten er null ved utløpet av prosjektstadiet, mens den strategiske og kontekstuelle usikkerheten vil kunne strekke seg inn i gevinstrealiseringsstadiet.
Typer av usikkerhet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det er tre typer av usikkerhet knyttet til et prosjekt:

  • Operasjonell usikkerhet som kan relateres til valg som gjøres av prosjektorganisasjonen under gjennomføring på prosjektstadiet.
  • Strategisk usikkerhet som kan relateres til eierens strategiske vurderinger med hensyn på gevinstrealisering.
  • Kontekstuell usikkerhet som kan relateres til de ytre omgivelsene som prosjektet er en del av.

Perspektiver på usikkerhet

Usikkerhet vurderes ulikt av de ulike interessentene i et prosjekt. Prosjektorganisasjonen har fokus på tid, kvalitet og kostnad, mens eieren har fokus på måloppfyllelse, relevans og effekt av prosjektresultatet. I tillegg kan samfunnet ha fokus på sine mål samt relevans og virkning av prosjektet. Dette gir tre ulike perspektiver på usikkerhet:

  • Prosjektperspektivet
  • Eierperspektivet
  • Samfunnsperspektivet

Disse perspektivene samsvarer med de tre ulike typene av mål for et prosjekt (resultatmål, effektmål og samfunnsmål).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aven, Terje (2015). Risikostyring. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Drevland, F. (2013). Kostnadsestimering under usikkerhet. Trondheim: Concept-programmet.
  • Johansen, A., Olsson, N., Jergeas, G., Rolstadås, A. (2019). Project Risk and Opportunity Management – An Owner's Perspective. London: Routledge.
  • Karlsen, J. T. (2017). Prosjektledelse: fra initiering til gevinstrealisering. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Rolstadås, A., Olsson, N., Johansen, A. & Langlo, J. A. (2020). Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst. 2. utgave. Trondheim: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg