usikkerhetsfaktor - prosjektledelse

Usikkerhetsfaktor, forhold som skaper usikkerhet med hensyn til utfall av en aksjon.

Innen prosjektledelse brukes usikkerhetsfaktorer til å finne bakenforliggende årsak til usikkerhet og bidrar til å identifisere de konkrete usikkerhetselementene i prosjektet.

Typer av usikkerhetsfaktorer

En beslutning om en aksjon vil kunne påvirkes av usikkerhetsfaktorer. Dette skaper usikkerhet i prosjektet og gjør at det kan bli flere mulige resultater fra aksjonen. Usikkerhetsfaktorer er enten kontrollerbare (teknologi og interessenter) eller ukontrollerbare (naturen).
Usikkerhetsfaktorer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Med hensyn til årsak eller kilde til usikkerhet, er det to hovedtyper av usikkerhetsfaktorer avhengig av om vi kan kontrollere de eller ikke. De ukontrollerbare faktorene kalles naturen og omfatter værforhold, ulykker, vesentlig endrede markedsforhold, og så videre. De kontrollerbare faktorene er enten knyttet til teknologi (for eksempel design eller utførelse) eller til prosjektets interessenter. Interessentene utgjør ressurser som prosjektet er avhengig av tilgang til eller eksterne personer eller organisasjoner som søker å påvirke prosjektet.

Ut fra hvor lett det er å identifisere eller anslå en usikkerhet, skilles det mellom tre grupper:

  • kjente
  • kjente ukjente
  • ukjente ukjente

De kjente vet vi vil inntreffe, men ikke nødvendigvis når og hvordan. Et eksempel er døden. De kjente ukjente er faktorer som vi vet eksisterer, men som vi ikke vet hvordan vil komme til å påvirke prosjektet. Værforhold er et eksempel. De ukjente ukjente er forhold som vi ikke kan forestille oss eksisterer eller vil inntreffe. Et eksempel er terrorangrepet mot World Trade Center i New York, 11. september 2001. Denne type usikkerhet kalles også sorte svaner etter Talebs bok fra 2007.

De kjente usikkerhetene kan anslås og beherskes mens de ukjente må prosjektet bare forholde seg til når eller hvis de inntreffer.

Estimering av usikkerhet

Estimering av hendelsesusikkerhet er normalt basert på en kvalitativ analyse.

For estimatusikkerhet benyttes kvantitative metoder. Det vanlige er en statistisk betraktning med en sannsynlighetsfordeling for den usikre størrelsen. Forventningsverdien i denne fordelingen utgjør estimatverdien, mens variansen er et uttrykk for usikkerhetsintervallet.

De vanligste fordelingene er β-fordeling og Erlang-fordeling.

For en β-fordeling kan forventningsverdien E og variansen Var beregnes som:

  • \(E(x)= \frac{1}{6}(a+4m+b)\)
  • \(\textrm{Var}(x)= \frac{1}{36}(b−a)^2 \)

der a er det mest optimistiske utfallet, m det mest sannsynlige og b det mest pessimistiske.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aven, Terje (2015). Risikostyring. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Drevland, F. (2013). Kostnadsestimering under usikkerhet. Trondheim: Concept-programmet.
  • Johansen, A., Olsson, N., Jergeas, G., Rolstadås, A. (2019). Project Risk and Opportunity Management – An Owner's Perspective. London: Routledge.
  • Karlsen, J. T. (2017). Prosjektledelse: fra initiering til gevinstrealisering. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Rolstadås, A., Olsson, N., Johansen, A. & Langlo, J. A. (2020). Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst. 2. utgave. Trondheim: Fagbokforlaget.
  • Taleb, N. N. (2007). The Black Swan – The Impact of the Highly Improbable. London: Allan Lane.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg