Eksempel på en estimeringssyklus. Estimeringsdatabasen benyttes til å utarbeide et estimat som vil inngå i en prosjektplan. Etter gjennomført prosjekt, utarbeides en sluttrapport med erfaringsdata som gir grunnlag for oppdatering av databasen.
Estimeringskjede for arbeidskostnader. Primærdata er ofte vekt som multiplisert med enhetsdata gir basisdata i form av timeverk. Antall timeverk multipliseres med enhetskostnad og korrigeres for forskjell i produktivitet og prisutvikling.
Kostnadsestimering er en aktivitet med formål å utarbeide et kostnadsestimat for hele eller deler av et prosjekt.
Kostnadsestimering baserer seg på bruk av historiske data (erfaringsdata) fra ferdigstilte prosjekter. Disse lagres gjerne i en estimeringsdatabase – ofte i form av enhetsrater (som for eksempel kroner per timeverk, lengde, vekt, areal og så videre)
Estimeringskjede for materialkostnader. Primærdata er mengdedata hentet fra tegninger eller andre plandokumenter (meter rør i dette eksemplet). Ofte benyttes vekt som basisdata for estimering av materialkostnader. Det gjøres en korreksjon for kapp og svinn ved hjelp av en faktor. Deretter korrigeres for prisutvikling ved hjelp av prisindeks.
Det er to prinsipielt forskjellige typer av estimeringsmetoder:
Syntetiske metoder søker å fremskaffe et estimat uten å gjøre en nedbrytning av prosjekter i detaljerte komponenter eller deler. Utgangspunktet er da kjente kostnader for et tilsvarende prosjekt som er gjennomført tidligere som så er gjenstand for justering ut fra ut fra visse karakteristiske egenskaper ved sluttproduktet.
Syntetiske estimater har stor unøyaktighet og egner seg best til vurdering av prosjektideer opp mot hverandre på et tidlig tidspunkt. Det er to ulike typer av syntetiske metoder: relasjonsestimering og faktorestimering.
Analytiske metoder søker å estimere forbruket av innsatsfaktorer ved å bryte det totale prosjektet ned i mindre deler over flere nivåer helt ned til arbeidspakker og aktiviteter. For hver aktivitet estimeres kostnader til arbeid og materialer og eventuelle andre innsatsfaktorer. Dette kan så aggregeres helt opp til prosjektnivå ved hjelp av WBS. Analytisk estimering gir estimater med god nøyaktighet som er egnet som det referanseestimatet som inngår i prosjektoppfølgingsreferansen.
All analytisk kostnadsestimering tar utgangspunkt i beregnede mengder som timeverk, lengde, vekt, areal etc. Ved hjelp av en estimeringsdatabase finnes enhetskostnad. Mengde multiplisert med enhetskostnad gir en basiskostnads som så korrigeres for prisstigning og eventuelt andre forhold. Estimeringsprosessen kan illustreres i form av estimeringskjeder for henholdsvis arbeid og materialer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.